Klima og helse på medisinstudiet

shutterstock_1388894738.jpg

Tekst av Åshild Fossum Eriksen, medisinstudent 6. året,
Folkehelseansvarlig Nmf Utland / Studentmedlem av Legenes klimaaksjon 
Foto: Shutterstock.com

Verdens helseorganisasjon skriver at mellom 2030 og 2050 vil klimaendringer føre til ca 250 000 flere dødsfall per år, grunnet underernæring, malaria, diare, og hete (1). Verdensbanken anslår at innen 2030 vil klimaendringer tvinge mer enn 100 millioner mennesker ut i ekstrem fattigdom, og ved en global oppvarming mot 3 grader, vil hete, tørke, sykloner, havstigning, og flom ramme stadig større del av verdens befolkning, samt føre til store skader og mange dødsfall (2). FNs klimapanel angir at ca 25,3 millioner mennesker i snitt forlater sine hjem på grunn av klimarelaterte problemer - hvert år (3). 

Klimakrisen har vært erklært for en helsekrise av både FN og medisinske tidsskrift i en årrekke, og klimaendringer blir beskrevet som den største helsetrusselen globalt i dette århundret (2). Til tross for dette står både helsesektoren og medisinske fakulteter i Norge stille. De har til nå verken stått til ansvar for sine egne klimautslipp, eller utdannelsen til fremtidig helsepersonell. Studier viser at de fleste medisinstudenter og leger mangler kunnskap og ferdigheter som er nødvendig for å håndtere helsekonsekvensene av klimaendringer (4). 

Klimakrisen har vært erklært for en helsekrise av både FN og medisinske tidsskrift i en årrekke, og klimaendringer blir beskrevet som den største helsetrusselen globalt i dette århundret. Til tross for dette står både helsesektoren og medisinske fakulteter i Norge stille.

Som helsepersonell nyter vi en viss tillit fra den generelle befolkningen, samtidig som vi har et etisk ansvar for å varsle om trusler til folkehelsen. Vi er en kilde til kunnskap, og det forventes at vi er oppdaterte på helserelaterte utfordringer og løsninger (5). Derfor er det desto viktigere at vi er godt utdannet om både helsekonsekvensene av klimaendringer, samt løsninger og tiltak vi kan iverksette for å bremse og behandle dem. Vi må kunne oppdage, diagnostisere, behandle, og forebygge de mange diverse helseproblemer som kan oppstå, forverres, eller endres i et varmere klima (4). 

 
pa-tide-a-rope-hoyt (1).png
 
Som helsepersonell nyter vi en viss tillit fra den generelle befolkningen, samtidig som vi har et etisk ansvar for å varsle om trusler til folkehelsen. Desto viktigere at vi er godt utdannet om både helsekonsekvensene av klimaendringer, samt løsninger og tiltak vi kan iverksette for å bremse og behandle dem

Både Legeforeningen, Nmf, og Legenes klimaaksjon mener at helsekonsekvenser av klimaendringene ikke kan oversees, og alle helsearbeidere bør ha kunnskap om dette og være forberedt på å tilpasse seg raskt. Høsten 2019 leverte 1200 medisinstudenter og leger sine klimakrav til stortingsrepresentanten, og høsten 2020 leverte Legenes klimaaksjon et brev til de norske fakultetene, med oppfordring og krav om å implementere mer om klimakrisen, naturødeleggelser, og helse på dems pensum (5, 6). De fire fakultetene med medisinutdanning i Norge var kjappe med å svare brevet, og besluttet raskt å opprette en nasjonal arbeidsgruppe, eller “task force”, for bærekraft, hvor studenter skal ha en sentral rolle sammen med professorer og studiedekaner. De skal komme med forslag til hvordan bærekraftspørsmål kan integreres i våre helseutdanninger (7).

Det er et steg i riktig retning at de medisinske fakultetene vil opprette en egen task-force for bærekraft med mål om å implementere mer om klima relevant helse på pensum, men da det fortsatt er i en tidlig fase er det desto viktigere at vi fortsetter å stå på. Vi kan ikke være stille. Vi har ingen tid å miste, da vi allerede ser helse konsekvenser av klimaendringer, også i Norge, og vil fortsette å se dem øke de neste tiårene. Vi må fortsette å stille krav til egen utdanning, for at vi som fremtidig helsepersonell kan stille forberedt i møte med både nåtidens og fremtidens pasienter, som vil i større og større grad være påvirket av klimaendringene. 

Det er et steg i riktig retning at de medisinske fakultetene vil opprette en egen task-force for bærekraft med mål om å implementere mer om klima relevant helse på pensum, men da det fortsatt er i en tidlig fase er det desto viktigere at vi fortsetter å stå på. Vi kan ikke være stille.

Literaturliste:

1. https://www.who.int/health-topics/climate-change#tab=tab_1 

2. https://tidsskriftet.no/2019/07/leder/klimakrisen-er-en-helsekrise#ref5

3. https://www.fn.no/tema/klima-og-miljoe/klimaendringer 

4. https://khrono.no/medisinske-konsekvenser-av-klimaendring--pa-medisinske-studieplaner /545473 

5. https://www.legenesklimaaksjon.no/2021/03/12/klimasaken-trenger-helsehelter-derfor-er det-viktig/ 

6. https://www.dagensmedisin.no/artikler/2020/02/20/medisinstudentene-vil-ha-klimaendrin g-pa-pensum/ 

7. https://khrono.no/nasjonal-satsning-pa-klima-og-baerekraft-ved-de-fire-medisinske-fakult etene/551399






Previous
Previous

Fremtidens klima og helse: spådomskunst i et vitenskapelig system

Next
Next

Medisinstudenter for en bedre verden - i 30 år!