Fremtidens klima og helse: spådomskunst i et vitenskapelig system

#3 FREMTIDFolkehelseGlobal helseKlima
Written By Redaktør Æsculap
 
Illustrasjon: Victoria Kurpas, Shutterstock

Illustrasjon: Victoria Kurpas, Shutterstock

 

Tekst av Knut Mork Skagen, styreleder, Legenes klimaaksjon

Det begynner å bli ganske god forståelse for hvilke konsekvenser global oppvarming har for helse. Usikkerheten knytter seg til hvor omfattende oppvarmingen blir. Den ferskeste rapporten fra FNs klimapanel gjennomgår 5 scenarier. De beskriver en temperaturøkning innen 2100 på alt fra 1,4˙C til 4,4˙C, det vil si fra høyst levelig til fullstendig katastrofal (1). Det mest sannsynlige utfallet ut fra dagens politikk ligger et sted midt imellom. Hva får dette å si for helse i Norge?

Alltid beredt

Menneskekropper verden over blir allerede utsatt for mer hete, styrtregn, oversvømmelse og brann. Røde Kors-rapporten «Norges klima 2071-2100» spår at også Norge kommer til å bli rammet av større og hyppigere regnflommer, episoder med kraftig nedbør, økt sannsynlighet for skred, høyere stormflonivå, og mulig økt sannsynlighet for tørke og skogbrann. (2)

I praksis betyr dette at helsepersonell og helseinstitusjoner i større grad enn i dag må være forberedt på å håndtere ekstreme værutslag og de fysiske og psykiske skadene som følger. Dette stiller særlige krav til beredskap. Fremtidens leger vil trenge kunnskap for å håndtere akutte situasjoner når de oppstår, men også kunnskap i å planlegge og forberede helsetjenestene på uforutsette hendelser. Vi kan ikke stole blindt på at alle veier er åpne, at strømmen virker, eller at helsehjelpen kommer uhindret fram.

“Fremtidens leger vil trenge kunnskap for å håndtere akutte situasjoner når de oppstår, men også kunnskap i å planlegge og forberede helsetjenestene på uforutsette hendelser. Vi kan ikke stole blindt på at alle veier er åpne, at strømmen virker, eller at helsehjelpen kommer uhindret fram.”

Eksotiske infeksjoner

Mygg og flått trives bedre i et varmere og fuktigere klima. Den asiatiske tigermyggen er vektor for alvorlige virussykdommer som chikungunya, zika og denguefeber. Den sprer seg i Europa, og mot slutten av århundret kan den være etablert rundt hele Middelhavet, samt deler av Vest- og Nord-Europa. I de mest alvorlige klimascenariene kan den bli å finne langs kystnære strøk i Sør-Norge (3, 4). Det er mye usikkerhet knyttet til klinisk relevans, som avhenger av samspillet mellom mennesker, insekter og virus, men en tilsvarende økning kan skje med andre vektorbårne infeksjonssykdommer. Det er rimelig å forvente at en norsk lege i slutten av århundret ser flere import tilfeller av tropiske sykdommer enn det som er vanlig i dag.

“Det er rimelig å forvente at en norsk lege i slutten av århundret ser flere import tilfeller av tropiske sykdommer enn det som er vanlig i dag.”

Migrasjon og helse

I et globalt perspektiv vil værendringene svekke tilgang til mat og vann, og med dette tvinge flere ti- eller hundretalls millioner på flukt fra sine hjem (5). Tørke og oversvømmelse bidrar allerede til reduserte avlinger. Kornprisene kan stige med 29% innen 2050, og mange flere mennesker vil risikere sult i et varmere klima (6). Migrasjon blir eneste løsning for mange som mister livsgrunnlaget der de bor. De aller fleste vil forflytte seg innenfor sine egne land og regioner, men en økning i internasjonal migrasjon er også å forvente (7). Migrasjon bringer med seg et helt spekter av ulike helseutfordringer, og fremtidens leger må ha større forståelse for migrasjonshelse og transkulturell medisin.

Planetens helse

I et bredere perspektiv handler legeyrket om å spå og påvirke framtiden. Vårt fremste ansvar vil alltid være for dagens pasient, men nest etter dette kommer morgendagens. Vi skriver ikke ut antibiotika nå som risikerer å skape resistens senere, så lenge et godt nok alternativ foreligger. Menneskelig helse og velvære avhenger av et fungerende klima og økosystem, og større kunnskap om sammenhengen mellom ytre miljø og helse er nødvendig for at fremtidens leger skal kunne treffe gode valg, veilede sine pasienter, og arbeide for et friskere samfunn.

“I et bredere perspektiv handler legeyrket om å spå og påvirke framtiden. Vårt fremste ansvar vil alltid være for dagens pasient, men nest etter dette kommer morgendagens.”

Mennesker har aldri nytt bedre helse og velvære enn i dag. Den gjennomsnittlige levetiden har aldri vært lengre. Målt i prosent av befolkningen har fattigdom og barnedødelighet aldri vært så lave som de er nå. Velferden har imidlertid en stiv pris. Den er kjøpt med en energiproduksjon og med et industrialisert landbruk som fører til rekordhøye klimagassutslipp og en systematisk utarming av jordens ressurser. 

Planetens helse, på engelsk «planetary health» er et begrep som har sitt opphav i miljøbevegelsen, men som fikk medisinskfaglig tyngde etter publikasjonen av The Rockefeller-Lancet Commission on Planetary Health i 2015. Der defineres planetær helse som et felt som angår «den menneskelig sivilisasjons helse og tilstanden til natur systemene som den avhenger av» med mål om å finne «løsninger på helserisiko som har opphav i dårlig forvaltning av planeten» (min oversettelse) (8).

Klimaendringer, og i bredere perspektiv naturødeleggelse, kan snu den positive helseutviklingen på verdensbasis. De som blir skadelidende reddes ikke først og fremst på fastlegekontoret, men med bredt internasjonalt samarbeid og bærekraftig forvaltning av planetens ressurser. Dette bør også fremtidens leger være gode til.

“De som blir skadelidende reddes ikke først og fremst på fastlegekontoret, men med bredt internasjonalt samarbeid og bærekraftig forvaltning av planetens ressurser. Dette bør også fremtidens leger være gode til.”

Kjære doktor... 

Når pasienten kommer til oss med et problem, leter de ikke bare etter en kur. Underforstått stiller de også et eksistensielt spørsmål: Hvordan kommer denne plagen til å påvirke livet mitt? Kommer jeg til å dø?

Utredning og diagnostikk setter spådomskunsten inn i et vitenskapelig system. Dersom vi avdekker årsaken til pasientens plager, kan vi si noe om hvordan sykdommen kommer til å forløpe. Vi kan også sette i gang behandling som griper inn i sykdommens naturlige forløp, og skape en ny framtid: en der pasienten ikke dør, men lever.

I møte med temperaturstigninger, tørke, flom, og brann, stiller stadig flere de samme spørsmålene: Hvordan kommer klimakrisen til å påvirke livet mitt? Kommer jordkloden til å dø? For å finne de gode svarene må vi settes i stand til å løfte blikket fra klinikken og ta innover oss et bredere perspektiv.

“Hvordan kommer klimakrisen til å påvirke livet mitt? Kommer jordkloden til å dø? For å finne de gode svarene må vi settes i stand til å løfte blikket fra klinikken og ta innover oss et bredere perspektiv.”
Redaktør Æsculap
Previous

Konferanseplanlegging under en pandemi – en berg og dalbane
Next

Klima og helse på medisinstudiet