Spesialisten - Ortopedi

Tekst: Heidi Peura, skribent i Æsculap

Hvem: Ann Kristin Hansen

Utdanning: MD, PhD, UiT Norges arktiske universitet

Yrke: Ortoped, Førsteamanuensis II

Fritid: Familieliv med to små barn

Foto: Kirsti Rønne

Ann Kristin er overlege og forsker, men forstår også viktigheten av god kommunikasjon for å støtte pasientens rehabilitering. Hun understreker at hemmeligheten til å være en god kliniker også ligger i forskningsarbeid.

En ortoped trenger god anatomi kunnskap og godt håndlag

Hansen fullførte sin spesialisering i ortopedi ved UNN Tromsø. Etter LIS1 tar spesialisering i ortopedi minst seks år. Det er et bredt og allsidig fagfelt som krever meget god kunnskap om anatomi og mye praktisk trening i klinisk undersøkelse og operasjoner. Hansen var allerede under medisinstudiet interessert i muskel- og skjelettsystemets struktur og funksjon. Under LIS1 gjorde det praktiske innen ortopedi et uutslettelig inntrykk på Hansen, og hun liker fortsatt å kombinere den tilegnede teoretiske kunnskapen og praktiske ferdighetene i arbeidet sitt. Det finnes mange subspesialiteter innen ortopedi som traumekirugi, hånd- og mikrokirurgi, protesekirurgi, barneortopedi, ryggkirurgi og artroskopi. Hansen har spesialisert seg på artroskopi, noe som betyr at hun utfører de fleste operasjonene som kikkhullskirurgi. Hun understreker viktigheten av kirurgisk erfaring.

• Den første tiden i en ny type operasjon er alltid utfordrende. For eksempel gir det å se videoer eller lese beskrivelser av visse operasjoner en oversikt over hva du kan forvente, men i den virkelige situasjonen er det nesten alltid anatomiske variasjoner. Med kirurgisk erfaring lærer du imidlertid tips og triks som du kan bruke i overraskende situasjoner, forteller hun.

Hansen vet virkelig hva hun snakker om, for under spesialiseringen utførte hun minst 850 operasjoner. Hun forteller at det er mange inngrep å lære i ortopedi. Noen spesialiteter krever 1000-2000 kirurgiske operasjoner for å få spesialitet. Selv med mye erfaring, kan operasjoner fortsatt være utfordrende.

• Sannheten er at jo flere operasjoner du utfører, jo bedre blir resultatene. Vanskelighetsgraden varierer avhengig av subspesialitet. I traumetilfeller kan hud, muskler, kar og nerver kan ha blitt skadet i tillegg til beinbrudd. Tidspresset er stort og kirurgen må ta raske avgjørelser. På den annen side, ved ryggkirurgi, må du jobbe veldig nøye og være forsiktig så du ikke skader sentralnervesystemet. Derfor er det bra at vi har subspesialister for hvert felt, forteller hun.

Hemmeligheten bak en god kliniker ligger i forskningsarbeid

Arbeidsdagene til en ortoped er veldig forskjellige. De behandler alle aldersgrupper, fra babyer til eldre. Hansen synes det er noe av det beste med ortopedi. Allsidige arbeidsmiljøer og tverrfaglig natur gir også variasjon i arbeidsdagene. Ortopeder samarbeider tett med sykepleiere, fysioterapeuter, operasjon- og anestesipersonell, radiologer, infeksjonsmedisinere, geriatere, plastikkirurger og revmatologer. Arbeidet er variert og i tillegg til klinisk arbeid må du også gjøre papirarbeid. Selv jobber Hansen halvparten av tiden på den kliniske siden og halvparten av tiden med administrative oppgaver som seksjonsleder. Gjennom bistilling ved UiT består jobben også av undervisning, planlegging og veiledning av PhD-studenter. I tillegg deltar hun selv i små forskningsprosjekter.

• Jeg tror det er veldig viktig å stille spørsmål ved ting. Mye av det vi gjør i medisin er basert på erfaring, og mangler evidens i god forskning. Når vi forsker spør vi hvorfor noe gjøres på denne måten. Kan det gjøres bedre? Eller må det i det hele tatt gjøres? Vi bør ikke gjøre ting bare fordi de alltid har blitt gjort på den måten. Derfor er forskningsarbeid veldig viktig og gjør en lege til en bedre kliniker, forteller hun.

Hansen anser komplikasjoner og lange arbeidsukene som baksiden av jobben. Hun jobber i gjennomsnitt 46-48 timer i uken. Noen ganger inkluderer arbeidet vaktarbeid. Imidlertid har arbeidet til en ortoped mer gode sider.

• Det beste med jobben er når man kan se resultatet av en vellykket operasjon i praksis og på røntgenbildene, og vite at du har lykkes med å hjelpe pasienten. Gode praktiske ferdigheter er imidlertid ikke alltid nok for pasientens restitusjon, ortopeden må også være god på kommunikasjon for å støtte pasientens mentale restitusjon. Sinnet er et kraftig verktøy når det kommer til helbredelse, forteller Hansen.

«Be curious and always ask why»

Hansen oppfordrer medisinstudenter til å lære store bilder. Hemmeligheten bak å lære anatomi ligger i å repetere, men også i å forstå hvor strukturen befinner seg, hva dens funksjoner er og hva som skjer hvis den blir skadet. Hennes viktigste råd er imidlertid å være nysgjerrig.

• Spør alltid hvorfor. Hvorfor er ting som de er, hvorfor gjøre ting som de gjør, hvorfor trenger man å vite dette. Ved å spørre utdyper du din egen læring, så er det alltid greit å spørre.

Hansen håper også at flest mulig medisinstudenter interesserer seg for ortopedi.

• Det er alltid kjekt å høre når noen velger ortopedi som spesialitet. Velkommen til ortopediens mangfoldige verden!