Vårin Eiriksdatter Wikan

Tekst: Sarvani Mahalingam

Vårin Eiriksdatter Wikan studerer ved UiT og er 22 år. For tiden tar hun et forskningsår, men starter på 4.året til høsten. Interessen for medisin kom litt tilfeldig, men mest på grunn av at hun var et realfagsmenneske. I tillegg til studiene har kultur alltid vært hobbyen hennes, og som korist (cantusse) i kvinnekoret Cantus Cordis får hun dyrket interessen sin for musikk. Hun er glad i teater, og selv spilte hun for Samovarteateret i Kirkenes i 6 år i tenårene. Under pandemien endret visstnok hobbyen seg til friluftsliv med randoneeski på fjellet, akkurat som mange av hennes medstudenter.

Hun har opprinnelig vokst opp i Sør-Varanger kommune som grenser til Russland, et land der homofili er lite akseptert. Som medisinstudent har hun alltid følt et ekstra ansvar for å fremme toleransen for homofili i kommunen sin, som har en del innbyggere med norsk-russisk identitet. Hun brenner for et åpent og varmt samfunn, der det er plass til alle uavhengig av kjønn, etnisitet og legning. Samtidig er hun utrolig stolt over at Sør-Varanger kommune arrangerer Barents Prideparade hvert år, der både norske og russiske innbyggere kan delta.

Under pandemien har hun også jobbet frivillig hos Røde Kors leksehjelp. Selv om man kan gjøre litt av hvert ved siden av studiene mener hun at det er viktig å ikke falle i flink pike-syndrom-fella, der man har et konstant jag om å prestere og lykkes hele tiden. På et studium med flinke elever er det viktig å slutte å identifisere seg selv som kun «den smarte», og heller utforske andre sider av seg selv. Mennesker blir ikke målt utfra hvordan man presterer, og hun mener dette er noe som kan være treffende for mange medisinstudenter.

Som fremtidig lege ønsker hun seg medisinsk kunnskap, kommunikasjonsferdighet og tilstrekkelig tid for å hjelpe alle pasientene sine. Hun ønsker ikke å være en 24/7 -lege, men brenner likevel for å gi en god og forsvarlig helsehjelp til pasientene. Fritid til familie, venner og rekreasjon synes hun er vel så viktig.

Har du et tips til de som går førsteåret, som du skulle ønske noen hadde fortalt deg?
Finn din egen studieteknikk som passer for deg. Det finnes mange måter å tilegne seg kunnskap på, og jeg husker at jeg var svært forvirret på førsteåret over hvilken studieteknikk jeg skulle bruke. Det finnes mange studieteknikker; flashcards, skrive notater for hånd, skrive kompendium på pc, delta i kollekviegrupper, tegning, se videoer, bruke lærebøker osv. Men jeg kan fortelle deg at det ikke finnes en enkeltstående riktig teknikk, fordi vi er ulike individer som lærer på ulike måter. Personlig lærer jeg best av å lese de anbefalte lærebøkene, skrive notater både for hånd og på pc samt å gjøre eksamensoppgaver med andre i en liten kollokviegruppe.

Noe du har fått mye bruk for gjennom studietiden?
Ordbok. Jeg var ikke sterk i engelsk da jeg startet på studiet, ikke latin heller forsåvidt. Derfor har jeg hatt stor nytte av engelsk-norsk ordbok og medisinsk ordbok. Det hjalp meg i alle fall mye de to første studieårene da jeg skulle lese engelske lærebøker.