ATLAS – eller C1
De gamle grekernes guder hadde menneskelige trekk, og de kunne få svi dersom de brøt gudeverdenens regler. Atlas var en av dem. Han hadde gjort opprør mot selveste Zevs, og for dette ble han straffet ved å måtte bære himmelhvelvingen.
Når vi i ettertid har trodd at han bar den runde jordkloden, som oldtidsgrekerne neppe kjente, skyldes det den flamske matematikeren og kartografen Gerardus Mercator (eg. Gerard de Kremer, 1512-94). Han brukte Atlas-navnet som tittel på sitt store kartverk: Atlas sive cosmographicae meditationes (Atlas eller kosmografiske vurderinger), som først ble utgitt etter hans død i 1595. På tittelbladet var det et kobberstikk som viste titanen Atlas. Men her ser vi at han har kastet av seg den tunge børen, og er i stedet fordypet i geografiske studier.
Å tilpasse mytologien etter eget forgodtbefinnende var helt i renessansemenneskenes ånd, og det kan synes som om Mercator, da han hadde konstruert sitt nye kartsystem («Mercators projeksjon»), ville vise at vitenskapen overgikk antikkens guder. Først i et senere opplag (Atlas minor fra 1607) lar illustratøren jordkloden hvile på titanens nakke.
Bokens tittel kom etter hvert til å bli en vanlig betegnelse på lignende plansjeverk, men samlinger av anatomiske illustrasjoner ble likevel ikke kalt «atlas» før i 1830-årene. Atlas har som kjent også gitt navn til den øverste halsvirvelen – bæreren av hodet. Opprinnelig ble den kalt epistropheus – «den som dreier rundt» - et navn som senere ble overført til C2-virvelen axis.