Om den sårbare overgangen fra fengsel til frihet for rusavhengige
Tekst: Tim van Djik, skribent i Æsculap
Illustratør: Lea Taraldsrud Dormagen
Innsatte i norske fengsler utgjør en minoritetsgruppe med flere levekårsproblemer. Som fremtidig helsepersonell bør vi forstå mangfoldigheten av langvarig rusproblematikk og om den sårbare overgangen fra kriminalomsorgen til et liv i frihet.
Innsatte utgjør en marginalisert gruppe som skiller seg fra den generelle befolkningen på livsdomener slik som bolig, økonomi, arbeidsstatus og nettverk (1). For mange har oppveksten dessuten vært problematisk og preget av ustabilitet og rus, og mange har dårlig psykisk og somatisk helse (2, 3). Internasjonale studier understreker at fengslingen av marginaliserte og fattige individer forsterker de allerede etablerte sosiale og helserelaterte ulikheter (4). En forskningsrapport fra Senter for rus- og avhengihetsforskning (SERAF) har vist til det nære forholdet mellom kriminalitet og rusmisbruk (5). Ut ifra dataene kom det fram at over halvparten av de fengslede oppga å ha ruset seg daglig før fengslingen på midler som marijuana, angstdempende medisiner og opioider. En betydelig andel av domsfellene er knyttet til rusbruk som besittelse og smugling.
Mer enn halvparten av de fengslede har rus- og avhengighetsproblematikk. Til tross for de observerte helseproblemer relatert til rusbruk blant fangene, opplever mange innsatte en forbedring av sine rusproblemer under oppholdet i norske fengsler. Straffegjennomføringen tilbyr nemlig en pause fra et rusbelastet miljø. Noen innsatte blir pålagt ruskontroller som urin- og blodprøver, samt kroppslige undersøkelser. Dessuten har noen fengsler etablert egne rusmestringsavdelinger for å holde rusbruken i sjakk. Fengselsoppholdet egner seg i tillegg for å forbedre helsevaner for straffedømte med rusproblemer (6). Samhandling mellom fengselsinnsatte og kommunal rustjeneste har likevel mange forbedringspotensialer. En studie fra i år viste for eksempel at fengselssykepleier mangler kunnskap om legemiddelassistert behandling av rusavhengige. Dette viser til mangel på godt samarbeid mellom spesialisert rusbehandling og ansatte i fengslet, eller som en fengselssykepleier sa: “Jeg opplever kanskje at vi si sitter litt for mye på hver vår tue” (7).
Men hva skjer så med de innsatte som har fått rusbehandling når de løslates? Fengselsoppholdet gir en mulighet til avrusning og stabilisering, men etter løslatelsen ser man en økt risiko for overdoser og dødsfall. Man kan tenke seg at de plutselig mister gripet på rusmestring når de mangler institusjonens rammer. En ledende rusmiddelforskningsgruppe (SERAF) fant at tidligere innsatte har høy risiko for å dø etter løslatelse (8). De tok for seg registerdata fra over 90 tusen personer i perioden 2000-2016 og fant at faren for overdosedødsfall er drastisk forhøyet. En årsak til dette er at individer har fått nedjustert sin toleransen til sterke rusmidler. Mange mangler i tillegg informasjon om dødsrisikoen og forebyggingsstrategier. En annen funn av forskergruppa er den høye forekomsten av selvmordsrisiko i norske fengsler (9). Selvmord var den ledende dødsårsaken under fengsling og blant de viktigste dødsårsakene etter løslatelse. På selve løslatelelsesdagen var selvmordsrisikoen to ganger høyere sammenlignet med resten av uken, og omtrent seks ganger høyere enn etter 2-6 måneder.
“Fengselsoppholdet gir en mulighet til avrusning og stabilisering, men etter løslatelsen ser man en økt risiko for overdoser og dødsfall. Man kan tenke seg at de plutselig mister gripet på rusmestring når de mangler institusjonens rammer. ”
Anne Bukten er forsker ved SERAF og understreker innsatsen til Helsedirektoratet og Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter for å ta tyren ved hornene i de siste årene, for å si det sånn. Forskning har ført til noen reelle handlinger for å forebygge overdoser etter løslatelse. For eksempel, skal alle landets fengsler ha gjennomgått opplæring i overdoseforebyggende arbeid. Bukten og forskerkolleger jobber med en oppfølgingsartikkel som skal inkludere ny data fram til 2020. I en e-post utveksling spørres Bukten om hva vi som medisinstudenter bør ta med oss i møte med rusavhengige i kriminalomsorgen.
“Veldig få mennesker fengsles i Norge, noe som er bra, men som samtidig betyr dette at personer som har sonet i fengsel er en ekstra sårbar gruppe. Vi vet at personer med ruslidelser som har sonet også ofte har andre psykiske lidelser (...). Overgangen til frihet er en svært sårbar fase, som for mange kjennetegnes av å være en krise. At helsepersonell har kunnskap om sårbare overganger er viktig.”
Tett samarbeid mellom helsevesenet og kriminalomsorgen bør koordineres for å ivareta helsen til innsatte. Tilbakeføring til det sivile livet krever innsats av mange personer og instanser slik som kriminalomsorgen og det lokale helsevesenet. Arbeidet bør strekke seg over flere av innsattes livsområder ved løslatelse og innebære konkrete tiltak (10). Dette kan være så enkelt som å planlegge timene hos fastlegen og ruskonsulent, dele ut Naloxon og lignende, gi informasjon og trening i førstehjelp. Noen ganger er en form for oppmøteplikt i kriminalomsorgen også et godt virkemiddel for å hindre tilbakefall. Som fremtidig helsepersonell bør vi være bevisst over viktigheten av en helhetlig tilnærming til behandling av rusavhengige og tidligere innsatte. Det bør være mer flyt i byråkratiske prosesser og en større bevilgning til blant annet kriminalomsorgen og helsevesenet som tar vare på personer i norske fengsler.
Litteraturliste
Friestad, C., & I.L. Skog Hansen (2004). Levekår blant innsatte. Oslo, Norway.
Magnussen F.S. & Tingvold. L (2022), Kartlegging av helse- og omsorgsbehov blant innsatte i fengsel. Senter for omsorgsforskning, øst. NR 1/2022
Cramer, V. (2014). Forekomst av psykiske lidelser hos domfelte i norske fengsler. Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettpsykiatri. Helseregion Sør-Øst: Oslo.
The Lancet Public Health (2019). US mass incarceration damages health and shortens lives. The Lancet. Public health, 4(7), e311.
Bukten og kolleger (2016). Rusmiddelbruk og helsesituasjon blant innsatte i norske fengsler. Resultater fra The Norwegian Offende Mental Health and Addiction Study (NorMA). SERAF. Rapport 2/2016
Muller, A. E., Havnes, I. A., Rognli, E. B., & Bukten, A. (2018). Inmates with Harmful Substance Use Increase Both Exercise and Nicotine Use Under Incarceration. International journal of environmental research and public health, 15(12), 2663.
Jobling N, Mjåland K, Birkeland B. (2023). Fengselssykepleieres erfaringer med samarbeidet med spesialisthelsetjenesten og fastleger om legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Sykepleien Forskning. 18(91849)
Bukten, A., Skjærvø, I., & Stavseth, M. R. (2022). The association of prison security level with mortality after release from prison: a retrospective national cohort study (2000-16). The Lancet. Public health, 7(7).
Bukten, A., & Stavseth, M. R. (2021). Suicide in prison and after release: a 17-year national cohort study. European journal of epidemiology, 36(10), 1075–1083. Tilbake Bukten, A., & Stavseth, M. R. (2021). Suicide in prison and after release: a 17-year nat
Kriminalomsorgen (2023). “Tilbakeføring”. Besøkt 15.04.2023. Hentet fra https://www.tilbakeføring.no
