Kunst + medisin?
Tekst: Ilena Haile Tesfazion, skribent i Æsculap
Illustrasjon: Niki Moghadam
Kunst og medisin kan bli sett på som to ulike retninger. Maleriene på sykehusene og kunst i terapirom kan derimot tale for det finnes en overlapp mellom disse retningene.
I 1922 kom psykiatrier og kunsthistoriker Prinzhorn ut med boken Artistery of the Mentally III. Denne inneholder flere av kunstverkene pasientene hans lagde. Dette var ikke i forbindelse med organisert kunstterapi, men Prinzhorn brukte bildene for analyse og hevdet at pasientene hadde et sterkt indre behov for å uttrykke seg. De ble senere enn del av kunstsamlingen ved sykehuset i Heidelberg, Tyskland (2). Selv om dette muligens ikke var intensjonelt bruk av kunst som terapi, så hjalp det likevel potensielt Prinzhorn sine pasienter. Ifølge psykiater Hilde Hustoft har vi i dag fortsatt mye å lære om psykiatrisk behandling, men fastslår at kunst og uttrykksterapi ser ut til å ha en positiv effekt.
Ikke bare i terapi kan potensiell kunst ha en positiv effekt, kunst og kultur har nemlig en positiv virkning på helsen (3). Forskning fra WHO viser at sang kan ha en positiv påvirkning på mor-barn-tilknytningen og at det å høre på musikk kan føre til økt prososiale holdninger. For den fremtidige kirurgen kan det være interessant at forskningen viser at medisinstudenter som spiller et musikkinstrument ser ut til å gjøre det bedre i en test av kirurgisk teknikk.
“Hans Prinzhorn brukte bildene for analyse og hevdet at pasientene hadde et sterkt indre behov for å uttrykke seg”
Enkelte studier viser at kunst med naturlandskap kan ha en beroligende effekt (4). Så det har kanskje en viktigere rolle på sykehus enn først antatt, og bildene på venterommet er kanskje ikke så tilfeldig allikevel. Ikke bare sykehusveggene eller i terapi rommet ser vi viktigheten av kunst, kunst inkluderes også i medisinstudiet. I januar 2023, møtte medisinstudenter som har valgfaget Kreft og kommunikasjon ved UiO opp på Munchs museet. Under seminaret «utforsk livet og døden med Munch» var hensikten å koble døden opp mot kunsten for å få andre perspektiver og komme inn på det eksistensielle (5).
Prinzhorn viste oss allerede for over 100 år siden at kunst hadde en plass i psykiatrien. Dette forskes fortsatt på og kunstrelaterte terapi metoder er et voksende felt. WHO sin forskning forteller oss at det ikke bare har en positiv effekt på helsen, men også at det kan være helsefremmende og kanskje vise seg å hjelpe den fremtidige kirurgen. Kunst hjelper også medisinstudentene ved UiO med en bedre forståelse av døden. Så selv om kunst og medisin kan antas å være lite relatert til hverandre, ser vi et mulig forhold på minst 100 år sammen.
Litteraturliste:
Store norske leksikon. (2020, 02. september). Rorschach - metoden. https://snl.no/Rorschach-metoden
Fineart. Kunst som terapi. https://www.fineart.no/doc/03_terapi
Tidskiftet for Den norske legeforeningen. (2022, 27.juni). Kunst som medisin. https://tidsskriftet.no/2022/06/fra-redaktoren/kunst-som-medisin
Lankston, L., et al., Visual art in hospitals: case studies and review of the evidence. J R Soc Med, 2010. 103(12): p. 490-9. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2996524/
Aldring og helse. (2023, 03.februar). Verdens kreftdag: Synet på døden sett i lys av Edvard Munch. https://www.aldringoghelse.no/verdens-kreftdag-synet-pa-doden-sett-i-lys-av-edvard-munch/
