Eldrebølgens påvirkning på helsesystemet

Tekst: Samsam Sharif, skribent i Æsculap

Illustrasjon: Lea Taraldsrud Dormagen

Mange pasienter, deres pårørende og ansatte merker ubalansen mellom tilbud og etterspørsel på for eksempel: helsetjenester, helsefagarbeidere, sykepleiere, leger, senger og annet nødvendig utstyr for å gi god eldreomsorg. Hvordan blir dette i fremtiden, spesielt med tanke på at disse tjenestene brukes hyppigere av eldre? [1]

I 2030 regner man med at det for første gang vil være flere eldre enn barn i Norge [2]. Fremtidige estimater indikerer en stor økning i andelen yngre seniorer (65-79 år) og eldre seniorer (80+ år) [3].  For menn og kvinner er gjennomsnittlig levealder ved fødselen i dag henholdsvis 82 og 85 [4]. Samtidig som det er en økning i forventet levealder, har det vært en nedgang i fødselstall [5]. 

Dagens eldre befolkning stiller større krav til helsetjenester. Eldre med helseproblemer lider ofte av flere lidelser eller sykdommer [6]. Vi har imidlertid begrensede ressurseri helsesystemet [7]. Vi observerer stadig at det er vanskelig å rekruttere og beholde utdannet personell på sykehjem og hjemmesykepleien [8]. Lav bemanning, høyt tempo, hyppige endringer, og ugunstige arbeidsforhold er årsaker til at helsefagarbeidere og sykepleiere slutter på jobben [9].

Med flere eldre hjemme og på sykehjem, er hjemmebesøk/sykehjemsbesøk fra fastlegen essensielt. Likeledes er det mangel på leger. Kommuner melder om fastlegemangel [10]. Det ble likevel kutt i antall nye LIS1-stillinger for nyutdannede leger i 2023, som kunne spesialisert seg innen allmennmedisin [11].

Det har vært overbelegg på flere sykehus [12]. Høyt belegg kan føre til tidlig utskrivning av eldre pasienter til sykehjem eller hjemmesykepleien [13]. Etter sykehusinnleggelse er det derimot mange eldre som trenger korttidsopphold, men det er ikke nok ledige korttidsplasser [14]. Konsekvenser av dette kan være at utskrivningsklare eldre må tilbringe lengre tid på sykehus [15]. Dette kan igjen øke risikoen for sykehuservervede infeksjoner hos eldre pasienter [16]. I tillegg blir pasientflyt og tilgang til omsorg for andre pasienter forstyrret.

“Kommuner melder om fastlegemangel. Det ble likevel kutt i antall nye LIS1-stillinger for nyutdannede leger i 2023, som kunne spesialisert seg innen allmennmedisin.”

Rekruttering til helsetjenesten i kommunene er allerede en stor utfordring [17]. Hvordan skal da sykehjemmene sikre at de har ansatte med høy kompetanse med det som kreves i spesialisthelsetjenesten, for å ivareta de eldre som kommer rett ut av sykehus? [18]

Vi må prøve å finne bedre løsninger på hvordan vi kan tilpasse oss den eldre befolkningen. Det er scenarier der offentlig politikk kan bidra til å takle slike konsekvenser av befolkningens aldring [19].

Litteraturliste

[1] Lunde, E. & Vold, B. (2013, Juni). Eldre menn bruker fastlegen mest. Statistisk sentralbyrå: https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/_attachment/125965?_ts=13f8b5b. 

[2] Statistisk sentralbyrå (2020, 3. Juni). Snart flere eldre enn barn og unge. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/et-historisk-skifte-flere-eldre-enn 

[3] Strand, B. H., m.fl. (2014, 17. September). Helse hos eldre. Folkehelseinstituttet: https://www.fhi.no/nettpub/hin/grupper/eldre/ 

[4] Syse, A., & Strand, B. H. (2022, 12. December). Hva betyr økt levealder for den framtidige (potensielle) arbeidsstyrken? Søkelys på arbeidslivet - Idunn: https://doi.org/10.18261/spa.39.2.4. 

[5] FHI. (2022, 21.  Januar). Fødsel-nedgangen snudde under pandemien. Folkehelseinstituttet: https://www.fhi.no/nyheter/2022/fodselsnedgangen-snudde-under-pandemien/ 

[6] Statistisk sentralbyrå (2005, 27. September). Kvinner lever lenger — Med flere sykdommer. https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/kvinner-lever-lenger-med-flere-sykdommer. 

[7] Wisløff, T. (2015, 25. August). Prioriteringskriterier i helsetjenesten. Tidsskrift for Den norske legeforening. https://tidsskriftet.no/2015/08/kronikk/prioriteringskriterier-i-helsetjenesten. 

[8] Dyb, H. (2020, 23. Oktober). Mangel på personell og kompetanse truer eldreomsorgen. Oslomet: https://www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/truer-eldreomsorgen. 

[9] Svendsen, K. E. (2022, 14. September). Derfor slutter helsefagarbeidere og sykepleiere før tida. Fagbladet:  https://fagbladet.no/nyheter/derfor-slutter-helsefagarbeidere-og-sykepleiere-for-tida-6.91.901029.02b96387c5 

[10] Allmennlegeforeningen. (2023, 1. Januar). Én av 24 står nå uten fastlege. Den norske legeforening: https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/yf/allmennlegeforeningen/krisen-i-fastlegeordningen/lister-uten-fast-lege/ 

[11] Hole, M. J. (2022, 8. Oktober). Halverer antallet nye LIS1-stillinger. Yngreleger: https://yngreleger.no/artikkel/halverer-antallet-lis1-stillinger. 

[12] Nilsen, T.M. (2023, 17. Januar). Sykehustalen 2023: – Alvorlig for sykehusene. Den norske legeforening: https://www.legeforeningen.no/nyheter/2023/sykehustalen-2023-alvorlig-for-sykehusene/ 

[13] Fonn, M. (2022,28.  August). Sykepleierne er fortvilet når de sender eldre pasienter rett hjem fra sykehuset. Sykepleien: https://sykepleien.no/2022/08/sykepleierne-er-fortvilet-nar-de-sender-eldre-pasienter-rett-hjem-fra-sykehuset. 

[14] Gautun, H. (2022, 19. September). For mange eldre skrives ut fra sykehus til eget hjem. https://www.kommunal-rapport.no/article/145362!/ 

[15] Eriksen, G. A. (2023, 9. Februar). 11 eldre står i kø for sykehjem – 6 er utskrivningsklare fra UNN. Harstad Tidende: https://www.ht.no/nyheter/i/3EmLP9/10-eldre-staar-i-koe-for-sykehjemsplass 

[16] Toh, H. J., Lim, Z. Y., Yap, P., & Tang, T. (2017). Factors associated with prolonged length of stay in older patients. Singapore Medical Journal, 58(3), 134–138. https://doi.org/10.11622/smedj.2016158

[17] By, E. G. (2018, 18. Juni). Nyutdannete sykepleiere vil ikke jobbe i kommunene. https://www.kommunal-rapport.no/article/111377!/

[18] Ree, S.R. (2022, 10. November). Sykehjem—Et ufortjent dårlig rykte! Norsk Sykepleierforbund: https://www.nsf.no/group/14/nyheter/sykehjem-et-ufortjent-darlig-rykte 

[19]Marois, G., Bélanger, A., & Lutz, W. (2020). Population aging, migration, and productivity in Europe. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, 117(14), 7690–7695. https://doi.org/10.1073/pnas.1918988117