Bemanningskrisen i helsevesenet
Tekst: Amal Yusuf, skribent i Æsculap
Rollen til alle i helsesektoren er avgjørende, og hver og en av de som jobber i helsevesenet er ryggraden i et komplett helsevesen. Det er ikke ukjent at bemanningsutfordringen i helsesektoren er en pressende problemstilling, som skaper et gap som må fylles. Resultatet blir overarbeide ansatte, økt belastning og redusert kvalitet på omsorgen som ytes. Hvordan vil dette påvirke fremtiden?
Vi er inne i en tid der det er økt behov for helsetjenester som akselererer og gir en dramatisk økning i behovet for årsverk. Fram mot 2060 er det ventet at behovet for årsverk i sektoren vil mer enn dobles (1). Korona pandemien var en tid der vi fikk erfare konsekvensene av en situasjon der det er frykt for at kapasiteten i helsevesenet ikke er tilstrekkelig for samfunnets behov. Pandemien har på denne måten gitt oss en lærdom for fremtidige møter med bemanningsutfordringer.
Det er flere faktorer som driver utfordringene som finnes i helsesektoren. Den økende aldrende befolkning er en av de største utfordringene i Norge. I Norge regner man med at det for første gang vil være flere eldre enn barn i 2030 (2). Eldrebølgen fører til høyere behov for helsehjelp, samtidig som mange erfarne helsearbeidere nærmer seg pensjonsalderen.
Økt bemanning er ikke nødvendigvis den eneste løsning på utfordringene i helse- og omsorgssektoren (1). Det er utnytting av ressurser man har på en bedre måte og investering i ny teknologi som kan være en løsning på å møte dagens og fremtidens behov for helsearbeiderne slik at man kan strekke til mer, og yte maksimalt (3).
“Den økende aldrende befolkning er en av de største utfordringene i Norge”
En bærekraftig løsning på de utfordringene i helsevesenet er å ha en helhetlig tilnærming som tar hensyn til den ansatte. En løsning som tar hensyn til de psykiske og fysiske behovene til helsepersonalet kan være en av de tilnærmingene man trenger for å kunne møte utfordringen man står ovenfor. Noen av de komponentene som være med er å implementere ulike programmer som tar seg av den mentale helse støtten som f.eks. kurser for å mestre stress og fokus på arbeids/livsbalansen. Der man kan ha spesifikke tiltak for å hindre burnouts og fremme mentalt velvære.
En investering i utdanningssystemet, og øke tilgjengelighet i studieplasser kan være en løsning. Med å blant annet ha et litt mer overkommelig snitt i de ulike studieretningene innenfor helse kan være med å møte det økende behovet for helsearbeidere. Det er lettere å rekruttere når det er flere å velge mellom. Det å ha attraktive arbeidssteder der det tilbys konkurransedyktige lønninger, og arbeidsplasser med fokus på teamarbeid for å lette den individuelle byrden for den enkelte kan være løsningen for bemanningsutfordringene i helsesektoren.
Det er vanskelig å spå hvordan det vil se ut om 50 eller 100 år. Men en ting er sikkert. Bemanningsutfordringen innenfor helsevesenet har kun steget de siste årene og det er ingen konkrete tiltak på plass (4). Kanskje er løsningen å øke utviklingen innenfor teknologi og dermed øke automatisering av omsorg, eller må helsesystemet bygges opp annerledes? En ting er klart at det er mange faktorer som politiske beslutning, samfunnets prioriteringer og det teknologiske fremskrittet som bestemmer hvilke endringer som skjer.
Litteraturliste
Rambøll Management Consulting og Menon Economics. (2022, juli). Bemanningsutfordringer i helse og omsorgssektoren. KS.
Statistisk sentralbyrå (2020, 3. Juni). Snart flere eldre enn barn og unge. SSB.
Wølneberg, Simen. (2023, 06. februar). Enkel teknologi kan løse mye i helsevesenet. Finansavisen.
Jarlsbo, Rønnaug. (2021, 17. desember). En ny kommisjon skal løse bemanningskrisa i helsesektoren: – Vi er redd det er for seint, sier helsearbeidere. Frifagbevegelsen.
