Lege i Spesialisering: Haakon Richard Eie

Tekst av: Julia Langnes 
Bilde: Privat

Alder: 36 
Kommer fra: Oslo
Studerte: I Martin, Slovakia
LIS1: Førde Sykehus, 2017 (første LIS1 kullet)
Jobber nå: LIS3 spesialisering innen hud og venerologi. 

Hvor jobber du nå? Trives du?
Jeg er fast ansatt på Hudavdelingen i Førde, men jeg er nå på gruppe 1 tjeneste her på Haukeland sykehus, og skal være her i 1 1/2 år totalt. Det er fordi man trenger blant annet trenger sengepost og prosedyrer som man ikke får gjort på mindre sykehus. Jeg kan si at jeg trives veldig godt i Førde, men også veldig godt her! Her er det fantastisk, det kunne ikke vært bedre. Nå blir det å skryte, men jeg synes kollegaene mine er utrolige hyggelige, vi hjelper hverandre og gjør hverandre bedre! Også føler jeg at overlegene har tid til deg, og de gir god veiledning. De klarer å skape et trygt miljø hvor du tør å stille spørsmål. Du er ikke redd for å ringe de, for å gjøre de sure, sånne ting. Jeg synes det er et utrolig godt sted å være. Det er flere av de andre LIS legene som har barn, jeg har ikke barn, men de blir møtt med forståelse hvis det er sykdom i hjemmet osv. Hudavdelingen anbefales på det sterkeste.

Hvordan ser en typisk hverdag ut?
En typisk hverdag varierer, men standarden innenfor hud er vel poliklinikk. Morgenmøte starter kl 8. Så starter vi med pasienter halv 9, har som regel halvtimers konsultasjoner, holder på med det til lunsj. Lunsj fra 11.30 til 12.00. Så har man pasienter fram til 15 og en time til administrasjon. Ferdig. Det er liksom hverdagen. Men siden det er poliklinikk så vil konsultasjonene variere mye. Det kan være alt fra kontroll hvor du bare sitter og snakker for å høre hvordan en behandling går. Eller så kan det være nye uforutsette problemstillinger som et malignt melanom. Noen ganger har man jo satt opp mer tid til kirurgi, laser eller kryo behandling. Så er det jo SOI (seksuelt overførbare infeksjoner), som vi jobber med her. Hudavdelingen har et tilbud for folk med kjønnssykdommer hvor det ikke trengs henvisning. Det fungerer som en drop in for pasienter. Der er det på dagtid en eller to hudleger. Her er ofte pasientgruppen yngre.

Så er det jo sengepost. Da er man mer borti de tunge hudsykdommene, f. eks Pustuløs psoriasis, erytrodermi, erythema major, pyoderma gangrenosum (vanskelig sår). Mye forskjellig!

Hvorfor valgte du å ta LIS1 i Førde? 
Kjæresten min kommer derfra, så jeg ville ditt. *latter* Da ble det Førde. Også var det en bonus at de hadde en hudavdeling der. Det har jeg visst lenge at jeg ville jobbe med. Jeg synes dermatologi allerede var gøy når vi begynte med det i patologi, og når vi hadde selve faget. 

Hvordan var søkeprosessen? 
Det var ingen tvil at det var konkurranse. Jeg søkte flere steder, Førde, Stavanger og Bergen. Jeg har familie i Stavanger, så det var et alternativ. Jeg fikk intervju på alle de tre stedene. I Bergen måtte man ha et powerpoint intervju om seg selv, men Stavanger var mer avslappet og hadde et telefon intervju. Men det var utrolig stor konkurranse, vanskelig å skille seg ut. Man får inntrykk av at man trenger legeerfaring før man er ferdig med studiet. Gjerne bør man ha forsket. Det føler jeg kanskje har bare økt på siden jeg var ferdig også. Jeg føler faktisk at det ikke er nok å si at du har studert medisin lenger. Jeg var forberedt på konkurransen gjennom studiet fordi jeg kjente leger som sa ifra til meg at jeg burde være bevisst på det. Så jeg jobbet som sykehjemslege når jeg fikk midlertidig lisens, og fikk en god skriftlig attest derfra. Under studiet var jeg innom og forsket litt (innad i cilliabevegelse hos hamstre). Ikke noe PhD, men jeg fikk en attest og bekreftelse på det jeg hadde jobbet med. Da følte jeg at jeg hadde noe mer å komme med. Jeg tror det bidro til at jeg fikk intervju. 

Hvordan var LIS1 opplevelsen? Hva så en typisk hverdag ut som? 
Det var bra, under omstendighetene. Det var jo i Førde da, der hvor jeg hadde LIS1. Jeg synes det stemmer det jeg hadde hørt før, at et mellomstort sykehus er et bra sted å ha det på. Det var såpass stort at det var nok apparat rundt meg, så jeg følte meg ikke alene, men det var såpass lite at jeg fikk gjort mye. Om man viste interesse så fikk du være med på inngrep og kanskje utføre små kirurgiske inngrep som eksisjoner av benigne hudtumores. Man fikk og være med på operasjonsstuen. Hvis LIS legene følte at du begynte å beherske ting så fikk du lov til å stå litt alene også. Jeg hadde ingen negative opplevelser. Og Førde var jo et fint sted.

Hva så en typisk hverdag ut som?
Jeg hadde todelt. Hadde 6 måneder indremedisin, også 3 måneder kirurgi, og 3 måneder ortopedi. Så et halvt år med distrikt. Poenget er at det hele tiden er noe nytt. F.eks. når du jobber i indremedisin da er det mer diagnostikk, mye mer sengepost. Så når du endelig blir varm i trøya der, så begynner man litt fra scratch igjen når man flytter til ortopedien. Da er det mer skadepoliklinikk, mer operasjoner.  Så kommer man til kirurgi som fører til at man går vekk fra skjelettet og over til gastroland. Men i en typisk dag så har man vakt, man venter på at pasienter skal komme. Det kan være kjempetravelt, og man får ikke pause på 12t. Eller så kan det være rolige dager hvor av en eller annen grunn at ingen blir syke. Ved sengepost er det mye skriving. Ved skadepol er det mye brudd og forstuelser. Så en typisk hverdag er variert, og det er jo gøy. 

Hva var du fornøyd med? 
Kanskje det at du har muligheten til å gjøre ting, at man slipper til. Viser du initiativ, nysgjerrighet, er litt på, så får du lov. Det er kult. 

Hva var du ikke fornøyd med? 
LIS1 veiledningen synes jeg ikke var bra. Men husk, vi var jo første kullet i ordningen. Det merket man på alle, også legene. De ikke var godt nok forberedt, og hadde ikke fått nok informasjon. Dette med kompetanseportalen var helt nytt, og alle var litt usikre på hvordan det skulle skje. Det kan jeg oppriktig si at jeg synes var dårlig. Ikke misforstå altså, selve veiledningen var bra, jeg ble passet på! Men alt det nye byråkratiske rundt spesialiseringen vår synes jeg var altfor dårlig. Ingen skjønte den nye ordningen med læringsmål, signering, godkjenning, og ikke minst oversikten over læringsmålene, for den er lang! Det synes jeg var kritikkverdig, og var det jeg var mest skuffet over. 

Var det noe som gjorde spesielt inntrykk?
Jeg synes alt var kult, er vel derfor jeg ble lege. Første gang du er med hjertestans for eksempel. Det er jo veldig spennende, skummelt og spesielt. Da føler du virkelig at du redder et liv! Men også det å bare være med på første operasjon, og kanskje få lov til å sy litt, kanskje bistå litt. Også det med indremedisin, når man begynner å bli litt stødigere, og du kjenner igjen en sepsis raskt. Du begynner å skjønne hva det er, og du starter behandlingen, uten at det nødvendigvis er en annen lege bak deg som har gitt beskjeden. Da begynner man å få mestringsfølelse. Men også bare det å lære seg å legge en god gips laske var kjempe gøy! Det var veldig spesielt å reponere min første skulder, å få den til å klikke på plass kommer jeg ikke til å glemme. Jeg synes det var helheten som gjorde et spesielt inntrykk, jeg tror ikke det var en ting som skiller seg ut. Nei, det var alt. 

Hvordan var arbeidsmiljøet ved LIS1 stedet ditt?
Ja, det var greit. Du havner i en form for gjeng. Du er jo i et LIS1 kull som starter samtidig, så det er litt avhengig om du kommer overens med de fikk jeg inntrykk av. Noen kan føle at de ikke passer så godt med gjengen, da kan man føle seg mye alene. Jeg kom godt overens med kullet, så når vi satt på vaktrommet, da følte jeg at det var en god kjemi. Vedrørende sykepleierne så er det mange av dem, som gjør at man jobber med forskjellige sykepleiere fra gang til gang. Så det er ikke alltid lett å bli godt kjent med dem, med mindre man har vakt samtidig flere ganger. Men jeg føler at arbeidsmiljøet var bra. Også har du mer kontakt med LIS legene over deg, ikke så mye med overlegene kanskje, men man møter de jo selvfølgelig. Det er jo LIS legene som følger deg opp. Det var kanskje en LIS som var litt krass da, når jeg tenker meg om. Jeg spurte om dosering av NSAIDs ved nyrestein en gang, da svarte personen “vet du ikke det? Må jeg vise deg hvordan du skal slå opp det?” Det gikk jo fint, det var ikke noe ekkelt, men personen hadde en sånn holdning som gjør at man ikke får lyst til å stille spørsmål. Sånt blir det ikke et konstruktivt læringsmiljø av. De andre LIS leger var helt fantastiske. 

Jobbet du mye?
Ja, mye. Mye overtid. Man jobber tregt når man er ny, man er usikker, og har ikke gjort ting før. Alle vil helst være 100% sikker, men medisin er sjeldent 100% sikkert. Erfaringen hjelper mye på sikt. Og så skriver man så utrolig mye! Ofte blir det sånn at man skriver korte notater eller stikkord på pasientene fordi plutselig kommer det 5 brystsmerter samtidig. Da blir det ofte overtid når du er ferdig med skiftet ditt. Da kan du roe ned og skrive ferdig alt og gjøre deg flid. Det er ofte sånn. Det kan være ganske slitsomt til tider. Vaktene varierer enormt innad på en avdeling, men også mellom avdelingene og jeg vil anta fra sykehus til sykehus. Hvis man er på stort sykehus er det mange LIS leger som gjør at vaktene blir delt på flere, dette kan vel bety kortere vakter. I Førde så var vaktene ikke altfor lange. Jeg tror det var fra 12 timers vakter på medisinsk avdeling, helt greie. Mens på ortopedi var det vel fra 11 timers vakter og oppover. Nattevakt er ofte lenger enn dagvakt.

Har du gjort noen feil som andre kan lære av?
Jeg har ikke gjort noe feilbehandling som jeg vet om (og takk for det!). Noen ganger var det vanskelig å snakke med pasienter. Du kan ved et uhell si noe som fornærmer de, på en måte man kanskje ikke er klar over. Du merket at du noen ganger kanskje ordla deg feil, eller kanskje du var for direkte. Men man plukket alltid opp når man gikk for kjapt fram. Man må tilpasse seg pasienten. Og med de andre legene føler jeg at alt gikk greit. Poenget er at hvis man er usikker så må man spørre, ikke sant? Hver gang jeg var usikker så spurte jeg istedenfor å være «cowboy», og da skjer det ikke noe feil. Ring heller bakvakten 2 ganger for mye enn 1 gang for lite hvis man er i tvil! 

Hvordan var livet utenfor jobb i LIS1?
I Førde er det sikkert mange som synes at bylivet kan være litt kjedelig, fordi det er en veldig liten by, som ligger langt unna andre steder. Det er vanskelig å komme seg til og fra Førde. For meg var det greit siden kjæresten min var der. Vi hadde jo vår egne boble. Men jeg merket på andre som hadde havnet der helt alene, som kom fra andre steder i landet at de kunne ha det litt tungt til tider. De hadde travle vakter, dro hjem, var alene, hadde kanskje ikke fått nye venner og med lang reisevei er det ikke bare å reise til hjembyen i helgen. De som er aktive friluftsmennesker og glad i natur hadde det veldig bra tror jeg! Mange dro på randone, toppturer, telturer, fisking, skiturer osv. Sogn og Fjordane er jo nydelig.

Hvordan er LIS3 i forhold til LIS1?
Veldig bra. Jeg føler at jeg er veldig positiv hele tiden, men jeg er genuint fornøyd. Som LIS3, så er det gøy å ha funnet retningen sin. Som LIS1 er man jo innom flere avdelinger, man har ikke fått staket ut kursen enda. Som LIS3 på hud føler jeg at jeg er der jeg ønsker å være, så det er kult. Da får man også mer motivasjon, du får lyst til å lese mer, jobbe mer. Lyst til å bli flinkere. Det er bare gøy. Der tror jeg at jeg er veldig heldig, for jeg har klart å finne det jeg virkelig vil spesialisere meg i. Den største utfordringen med LIS1 er at du hele tiden er ny, med det mener jeg at når du har blitt god i indremedisin så bytter du til kirurgi, og når du har blitt god i kirurgi bytter du til ortopedi osv.

Hvilke egenskaper er viktige i kommunehelsetjenesten?
Man må være allsidig, det er åpenbart kanskje. Det vil være en stor fordel å være en menneskekjenner og sosial. Du møter alle typer personligheter og mennesker, da hjelper det å være god til å møte mennesker. En ting er å beherske sykdommene, men hvis du ikke klarer å kommunisere med pasienten, så kortslutter alt sammen. Dette er selvfølgelig viktig i alle spesialiteter, men kanskje mer i allmennmedisin. Du blir litt jack of all trades og må kunne litt om mye. Du bør og ha en stor arbeidskapasitet. Det hjelper å være rask og effektiv (uten å gjøre feil selvfølgelig) Det er mange pasienter som skal ses! De jobber og på legevakten, det er som alle vet også travelt. Jeg tror det er ganske tøft å jobbe i kommunehelsetjenesten. 

Har du tips til andre som skal starte LIS1? LIS2? LIS3?
LIS1: Finn ut hvor selvstendig du er, hvor mye du vil være alene. Det er steg 1. Da blir det lite, mellomstort, eller stort sykehus avhengig av hva du svarer. Eller har du veldig sterke relasjoner til et sted, f.eks. vil du kun jobbe i Bergen? Da blir det jo selvfølgelig å prøve å jobbe i Bergen, eller som kompromiss rundt Bergen. Ofte er det lettere å få LIS2 på det stedet hvor du har hatt LIS1. Når det gjelder å få LIS1, prøv å få relevant erfaring. Der vektlegger de dessverre jobb som lege med lisens mest. Uansett om det er som sykehjemslege, fastlegevikar eller turnuslege vikariat så gjør det du kan for å få arbeidserfaring som lege med lisens. Du kan og bør hospitere på det sykehuset du er interessert i. Hvis du klarer å begynne med det ganske tidlig, og gjør et godt inntrykk, så kan det være det som vipper deg over til intervjuet. Det er og en måte å få en referanse på sykehuset som de kjenner.

LIS2/3: Når det gjelder valg av spesialisering så spør deg selv om du er praktisk anlagt? Eller er du mer reflekterende, liker å tenke? Som hudlege har man ofte tid til å gjøre vurderingene, mens i akuttmedisin så må man handle raskt! Vil du jobbe i et raskt tempo hvor faktisk liv og død står på spill? Hva med det praktiske? Kanskje du liker kirurgi? Liker du diagnostikk? Liker du vakt? Vil du ha tid til familie? Du må spørre deg selv hvordan du liker å jobbe. Der er alle forskjellige. Hvis man klarer å stille de spørsmålene tidlig, så er det bra. Det kan hjelpe deg i å stake ut retningen. Da kan du velge sykehus deretter, f.eks. det er ikke alle sykehusene som har mulighet for hudspesialisering.

Hva er planen din etter LIS3? 
Å bli spesialist i hud! Jeg og kjæresten min har jo fast stilling i Førde. Planen er egentlig bare å jobbe der, bli der. Få barn og hus, alt det der. Vi har valgt å prioritere spesialisering først framfor hus og barn. Slik spesialiseringen har blitt idag, så må du nesten være forberedt på å flytte rundt omkring der hvor du får jobb i startfasen. Det kan være utfordrende å ha et familieliv samtidig som man spesialiserer seg.