LIS1 - hvem får jobb?

Tekst: Lene Dæhlin, Nasjonalt Arbeidslivsansvarlig - Nmf 2021

Etter omleggingen fra trekningsbasert til søknadsbasert turnusordning, nå kalt LIS1, har sykehusene og kommunene tatt over ansvaret for utvelgelsen av sine LIS1-kandidater. Dette har ført til en del lokale forskjeller i hvordan søkerne velges ut til stillingene – og stor konkurranse blant søkerne for å være den best kvalifiserte. 

En av Nmfs viktigste oppgaver gjennom året er derfor å følge med på hvordan ansettelsesprosessene til LIS1 fungerer. Som en del av dette arbeidet sender Nmfs Arbeidslivskomité annet hvert år ut LIS1-undersøkelsen til de som er nylig uteksaminert. Denne undersøkelsen har som mål å kartlegge hvordan nyutdannede leger opplever ansettelsesprosessene – og gir oss en oversikt over hvordan de ulike sykehusene skiller seg fra hverandre. 

Sentrale områder som kartlegges i undersøkelsen er hvordan selve ansettelsesprosessen oppleves, hvilken erfaring søkerne har før ansettelse, om de som ansettes har noen tilknytning til sykehuset fra tidligere og hva de som ikke får LIS1 gjør i ventetiden til neste søknadsrunde. Resultatene fra denne undersøkelsen danner derfor et viktig grunnlag for Nmfs arbeid med oppfølging av ansettelsesprosessene til LIS1. Dette gir oss også muligheten til å gi sykehusene konkrete tilbakemeldinger om hvordan deres ansettelsesprosess oppleves av søkerne.

Vi har de senere årene sett at konkurransen om LIS1-stillingene har blitt stor – og i takt med dette har også kravene for ansettelse i LIS1-stilling økt. Spesielt arbeidserfaring som medisinstudent med lisens eller som legevikar synes å nærmest ha blitt et krav for ansettelse som LIS1. Dette fører til at flere og flere medisinstudenter jobber ved siden av studiet for å opparbeide seg arbeidserfaringer som kan kvalifisere til en LIS1-stilling. LIS1-undersøkelsen fra 2020 viste at kun 10% av de som fikk LIS1 ikke hadde jobbet som medisinstudent med lisens. De aller fleste hadde hatt jobb med lisens i 2-6 måneder – altså tilsvarende ett eller to sommervikariater. Nesten alle som søkte LIS1 hadde en eller annen form for erfaring med pasientrettet arbeid – eksempelvis som pleieassistent. 

“LIS1-undersøkelsen fra 2020 viste at kun 10% av de som fikk LIS1 ikke hadde jobbet som medisinstudent med lisens.”

De aller fleste som svarte på undersøkelsen vår i fjor var generelt fornøyd med ansettelsesprosessen. Hos de som meldte om kritikkverdige forhold var det spesielt ett punkt som skilte seg ut – nemlig uanmeldte telefonintervju. Blant de søkerne som ikke fikk LIS1 var det en høyere andel som meldte om kritikkverdige forhold ved ansettelsesprosessen. Blant annet gikk en del av tilbakemeldingene på at søkere med familiære bånd eller annen tilknytning til sykehuset fikk stilling, tross dårligere kvalifikasjoner. 

“De aller fleste hadde hatt jobb med lisens i 2-6 måneder – altså tilsvarende ett eller to sommervikariater. Nesten alle som søkte LIS1 hadde en eller annen form for erfaring med pasientrettet arbeid – eksempelvis som pleieassistent.”

Når det gjelder de som fikk LIS1 hadde flesteparten noe forbindelse til sykehuset fra tidligere – enten via jobb, hospitering eller praksisperioder underveis i studiet. Det kommer likevel frem at det er lønnet arbeid ved det gitte sykehuset som har mest å si for ansettelse. Det er i den forbindelse også verdt å nevne at mange av de som ble ansatt som LIS1 ikke hadde noen tilknytning til sykehuset fra tidligere. Kun 20% av de som fikk LIS1 opplevde at bekjentskap til personer som jobbet på sykehuset hadde noen innvirkning på ansettelsen. 

Så hva gjør de som ikke får LIS1-stilling? Vår undersøkelse viser at flesteparten av de som ikke fikk LIS1, jobber som legevikar eller LIS1-vikar. Dette gjør at de stiller sterkere ved neste søknadsrunde. Trenden de siste årene har vist at de aller fleste blir ansatt i en LIS1-stilling i løpet av inntil 3 søknadsrunder – så lenge de har relevant arbeid i ventetiden. 

Det er likevel fortsatt slik at LIS1 er en flaskehals for nyutdannede leger som skal starte sitt spesialiseringsløp. I 2020 kunne vi juble over at regjeringen bevilget midler til 100 nye LIS1-stillinger. I tillegg til 38 nye stillinger i Helse Nord vil dette innen utgangen av 2022 gi oss 138 flere LIS1-stillinger årlig. Dette er en stor seier for både Legeforeningen og Nmf, som har jobbet hardt for dette i mange år – men det mangler fortsatt 62 stillinger før vi har nådd målet!

“LIS1 er en flaskehals for nyutdannede leger som skal starte sitt spesialiseringsløp. ”

Frem til vi har fått et tilstrekkelig antall LIS1-stillinger vil Nmf derfor fortsette å følge ansettelsesprosessene – slik at de nyutdannede legene i alle fall vurderes på samme grunnlag når de søker LIS1.