Norway Health Tech - Hvordan innføre ny helseteknologi?

Tekst: Ilena Haile Tesfazion, skribent i Æsculap

KI er et voksende felt som gir oss mange nye muligheter i flere sektorer, og for mange var ChatGPT deres første møte med denne spennende teknologien. ChatGPT har vært et nyttig verktøy, men har også skapt hodebry for mange, blant annet lærere. Innen helsesektoren har nyere teknologi og KI potensialet til å endre helsektoren (1). For å vite  mer om dette har vi snakket med Sindre Holme som er kommunikasjonssjef i Norway Health Tech og grunnlegger av Tackl. 

Hva er Norway Health Hech? 

• Vi er en helseteknologi klynge. Det finnes mange ulike klynger, det er noe myndighetene bestemmer skal opprettes for å få fart på utviklingen innen et gitt område. Innenfor helseteknologi handler det om flere ting, blant annet å få fart på implementering av helseteknologi i helsevesenet. 

Hvordan jobber dere med å få fart på helseteknologi i helsevesnet?

• Vi hjelper selskaper som lager disse helseteknologiske tjenestene med å vokse og komme seg ut i verden. Dette gjøres for eksempel ved å teste og validere løsningene selskapene utvikler. Her gjenstår fortsatt en del arbeid, og det er der vi kommer inn i bildet. Vår jobb er enkelt forklart å koble sykehus, kommuner og næring sammen.

Hvordan jobber dere? 

• Hos oss er vi 14 fast ansatte i Oslo og flere som jobber deltid. Vi har 230 medlemmer og medlemmene våre er en variert gruppe, og består av selskaper, kommuner, sykehus og andre som lager tjenester for helsesektoren.Vi har flere rådgivere som jobber på ulike prosjekter. Vi har EU-rådgivere som hjelper selskaper å finansiere viktige utviklingsprosjekter, noen som jobber med test av ny teknologi, og andre som jobber med eksport, og på denne måten hjelper selskaper å selge sine løsninger utenfor Norge.

Kunne du gitt et eksempel på et prosjekt?

• Ja, f.eks. så har vi egne rådgivere som jobber med EU-prosjekter. De jobber med å sette sammen det som kalles konsortier. I disse EU-programmene er det alltid en forskningsinstitusjon, et selskap og en bruker. En bruker kan f.eks. være et sykehus i Norge, mens forskningsinstitusjonen og et selskap kan være på kryss av landegrenser grunnet avtalene vi har via disse EU-prosjektene.  

Hvorfor er EU prosjektene viktig for dere?

• EU-prosjektene er utrolig viktig for våre medlemmer. Våre rådgivere har hjulpet med å «hente» 1 milliard kroner de siste årene til norske selskaper. Det er gjerne selskaper som jobber med ting som tar lang tid å utvikle, som f.eks. AI-relaterte prosjekter eller medisinsk teknisk utstyr som tar lang tid å få validert og som er vanskelig å få testet. Et annet eksempel på selskaper som jobber med ting som tar lang tid å utvikle kan være selskaper som adresserer sjeldne sykdommer. Hvor populasjonen er liten og man må ut og samarbeide med andre institusjoner i andre land for å få validert det man forsker på eller utvikler. 

Dere jobber en del med testing og validering av nye løsninger, hvorfor er det viktig for dere? 

• Vi har egne rådgivere som jobber kun med dette. Vi jobber med å sette opp en mulighet for digital testing av helseløsninger. Det finnes i dag ikke noe nasjonal godkjenningsordning for helseteknologi. 

Hvordan skal dere jobbe med å endre dagens ordning for test?

• I dag må hver kommune som ønsker å innføre ny helseteknologi teste den nye løsningen selv. Det er 356 kommuner i Norge. Det at alle må teste selv er dårlig utnyttelse av ressurser. Derfor ønsker vi å gjøre noe med dette, vi jobber med å få på plass en nasjonal godkjennelsesordning - en testarena. Dette vil bety at en løsning som for eksempel testes i Oslo kommune, blir validert og får et godkjentstempel. Da kan andre kommuner f.eks. Stord eller Kirkenes vite at denne løsningen er godkjent, og vi trenger ikke å gjøre en egen pilot og den kan tas i bruk uten å bruke tid på validere den selv. Vi jobber også med Nordic Proof som er en nordisk testarena. 

Hvordan tenker dere fremtidens helsektor vil bli?

• En stor trend vil være digital oppfølging hjemme. Vestre Viken helseforetak har vel sagt det slik: hjemme når du kan, sykehus når du må. Det blir en annen måte å følge opp pasienter på. For de mer akutte casene blir det selvsagt på sykehus. Det er vanskelig å se for seg, men man ser allerede en del caser der pasienter følges opp over videokamera og tar mer målinger hjemme. Det er en ganske ny hverdag for både leger og sykepleiere.

Hva er noen av utfordringene med utviklingen av helseteknologi? 

• Det er nok flere utfordringer med å ta i bruk nye digitale løsninger nå, ikke minst mange løsninger som skaper frustrasjon for de som skal ta dem i bruk. Det som er viktig å huske på ved nye løsninger er at de vil bli bedre, men det er en iterativ prosess. Ingen løsning er god nok når den først blir testet ut, men har potensial for å bli bedre. Det krever derfor tålmodighet å være med på dette, og tåle at ikke alt fungerer godt med en gang.

Kan man da vente til at løsningen blir gode nok i utlandet? Hva er da fordelene med utvikling av helseteknologi i Norge?

• Det vi synes er viktig er at det blir satset på løsninger som kan bli gode nok og som har potensialet til å konkurrere den dagen Google, Apple og Amazon kommer inn på det norske markedet. Konkurranse er bra, men vi synes det er viktig at Norge bygger opp sin egen næring som kan konkurrere globalt. Forutsetningene for det er gode, ettersom vi har svært gode helsedataregistre som kan gjør Norge verdensledende på helseteknologi. Det er et politisk ansvar det å legge til rette for at man kan klarer å komme dit  og lage så gode løsninger at helsepersonell ser effekten av det og liker det. 

Vil KI eller teknologien som kommer kunne «erstatte» legejobben? 

• Vi er nok ikke helt der når det kommer til AI, men vi ser allerede eksempler der AI sparer ressurser og tid for helsepersonell. Det siste året har Bærum sykehus brukt AI i bildediagnostikk om spørsmål om brudd eller ikke brudd (2). De aller fleste som kommer inn for mistanke om brudd har ikke det, men kan ende opp med å bli liggende i flere timer før de får svar. Her har du bildediagnostikk som kan gi svar på 2 min, og derfor spare svært mye tid.

Hva tenker du er viktig å huske på når man skal ta i bruk AI teknologi ?

• Jeg tror det handler om å forstå teknologien og dens begrensninger. Hva er den best på? Det er jo mønstergjenkjenning og analysere store data, derfor blir det å gjøre store livsavgjørende avgjørelser noe vi er et stykke unna. Men med gode reguleringer og trygg tilgang til data, kan AI trenes opp til å løse svært mange viktige oppgaver i helsesektoren.

Hvor kan man lære mer om de nye teknologiske løsningene og hva som skjer fremover?

• Vi har flere arrangementer som er gratis og åpent for alle, og ikke bare for våre medlemmer. Jeg vil anbefale studenter å gå inn på våre nettsider og videre på delen om event. Da kan man også få et overblikk over hva slags temaer som diskuteres innenfor feltet. Vi har også en del eventer her i Forskningsparken, blant annet i regi av oss, men også Health2B. Vi har etablert det vi kaller en helseinnovasjonsarena i Forskningsparken. Tanken med denne arenaen er at næringen, sykehuset og blant annet Oslo kommune er med. De møtes jevnlig for å diskutere hvilke behov sykehusene og kommunene har, for deretter å finne løsninger. Dette kalles åpen innovasjon. Vi møtes for å diskutere hva som er behovet og hvordan det kan løses.  

Har du noen tips til studenter som sitter inne med en god idé innenfor helsetekenologi?

• Dersom man ønsker å starte noe selv, og har en idé man tenker er god, så er Aleap et godt sted å starte. Det er en såkalt inkubator, der selskaper og gründere får hjelp til hvordan bygge en bedrift. Innovasjon Norge har også markedsavklaringstilskudd man kan søke på til 100 000. Dette er tilskudd man kan søke på for å undersøke om ideen er bra eller dårlig.

 Litteraturliste:

1. Pettersen, Klas H. (2019, 02.oktober).  Kunstig intelligens vil endre helsetjenesten. Tidskriftet for Den norske legeforeningen.

2. Sundby, Jens Christian. (2023, 28. august). Bærum sykehus er først i Norge med å ta i bruk kunstig intelligens til behandling. NRK.