Polsk abortlovgivning - fra medisinstudentens perspektiv
Tekst: Tallak Lyngset, skribent i Æsculap
Illustrasjon: Lea Taraldsrud Dormagen
Innskrenking på seksualundervisning i skolen, en av verdens strengeste abortlover og et av Europas dårligste land på prevensjon er treenigheten i et land som på mange måter ikke er så ulikt Norge. Polen utdanner tusenvis av norske medisinstudenter, og av den grunn blir vitne til hvordan abortlovgivningen påvirker våre polske medstudenter.
Like etter kommunismen falt i Polen, innførte Polen en av Europas strengeste abortlover. Ifølge den loven kunne en kvinne ta abort under tre omstendigheter; om svangerskapet truet mors liv eller helse, om svangerskapet er et resultat av incest eller voldtekt, eller om fosteret har alvorlig irreversible skader. I 2020 trådte det i kraft en ny lov som skulle drastisk endre rettighetene til kvinnene. Dette skapte reaksjoner, og det ble daglige demonstrasjoner som nesten ble de største demonstrasjonene i Polens historie-. I dag pågår det fortsatt over hele landet og det ser ut til å pågå i lang tid fremover.
I oktober 2020 kom det en ny loven, en lov som på mange måter er et direkte angrep på kvinnene og deres rettigheter. Den nye loven gjør ikke abort ulovlig, men den fjernet én av de tre grunnpilarene i den gamle lovgivningen. Ifølge denne lovgivningen kan ikke kvinner som er gravide med et barn med alvorlig og irreversibel skade ta abort. Over 90% av tilfellene av abort tas av kvinner som har et foster med alvorlig sykdom.(1) Så selv om det teknisk sett ikke er ulovlig med abort, så er det nå praktisk talt det.
Dette var et lovforslag fra det høyrevridde, fundamentalt kristne og nasjonalistiske partiet Prawo i Sprawiedliwosc (PiP), med Andrzej Duda i spissen. Ironisk nok betyr navnet på partiet noe som “lov og rettferdighet”. Men selv i et land hvor de aller fleste er imot denne loven, hvordan kan Andrzej og resten av de hyperkonservative i partiet få gjennomslag?
“Det kan være en stor påkjenning for en norsk kvinne å gjennomgå abort, men jeg kan med relativt god samvittighet påstå at det er lettere enn for en polsk kvinne.”
I Polen skal det være et selvstendig organ bestående av 15 dommere som har som jobb å beskytte grunnloven. Lovforslag fra partiet som styrer skal gjennom en behandlingsprosess som opprettholder integriteten til grunnloven. Så, når godt over 50% av den polske befolkningen har vendt ryggen til dette absurde lovforslaget, skal det vel være umulig å få det godkjent? Her har Andrzej Duda og resten av de hyggelige mennene og kvinnene i PiP ordnet seg. Ved å sørge for at 12 av 15 dommere støtter Duda eller er PiP-sympatisører så er egentlig denne prosessen kun en formalitet. Like fort som lovforslaget blir sendt inn til behandling, blir det stemplet og godkjent av domstolen.
Som norsk medisinstudent i Polen er man rett og slett velsignet. Selv om jeg som mann aldri trenger å ta stilling til om jeg skal avslutte et svangerskap eller ikke, så vil jeg si at norske kvinner i Polen er heldige. Norske studenter har i hvert fall valget om å dra hjem og få hjelp med det valget de tar. Uten å være redd for å bli straffeforfulgt. Men jeg skal være veldig forsiktig med å uttale meg om det er “lett” eller ikke. Det kan være en stor påkjenning for en norsk kvinne å gjennomgå abort, men jeg kan med relativt god samvittighet påstå at det er lettere enn for en polsk kvinne.
Ifølge en studie gjennomført av “European Parlimentary Forum for Sexual & Reproductivity Rights”,(2) som tar for seg prisen og den generelle tilgjengeligheten til prevensjonsmidler i de europeiske landene, kommer Polen på desidert sisteplass. Tar du dette og kombinerer det med at PiP har uttalt at seksualundervisning i skolen er en “trussel mot de tradisjonelle familieverdiene”,(3) så kan det bli utrolig spennende å se hvordan den fremtidige seksuelle helsen blir i Polen.
“Usterile steder med verken det rette utstyret eller de rette menneskene kan i verste fall føre til døden.”
Som medisinstudenter i Polen blir vi truffet av en nasjon med unge, særdeles oppegående mennesker som er helt fortvilet. De vet rett og slett ikke hva de skal gjøre. Gatene har vært fulle av demonstrasjoner, dag ut og dag inn i månedsvis, men til ingen nytte. På sykehusene møter vi leger, spesielt gynekologer og obstetrikere, som er i furore, og har en Mefisto i stemmen når de snakker om den polske regjeringen. Vi har møtt flere leger som har startet språkkurs for å lære seg skandinaviske språk for å rett og slett komme seg ut av landet. Er Polen på vei inn i en hjerneflukt?
Men hva er løsningen for polakkene? Under valget som førte til at Duda kom til makten, var kun 46% av stemmene fra polakker i aldersgruppen 18-29. Under gjenvalget da Duda dessverre stakk av med seieren med 51,03% av stemmene hadde tallet økt fra 46% til 67,2%.(4) Det kan virke som de unge er virkelig lei av at den eldre, mer konservative generasjonene skal diktere over deres fremtid og endelig prøver å ta tilbake makten. Det viser at selv om antall unge som tok til valgbodene har økt, så trengs det fortsatt flere unge stemmere for å ta makten fra Duda.
Som det ser ut i dag kan man egentlig kalle abort-situasjonen i Polen en krisesituasjon. Hva slags ringvirkninger denne lovgivningen, kombinert med dårlig seksualundervisning og den dårlige tilgangen på prevensjon, kommer til å ha er uvisst. Vi alle skammer oss over hvordan kvinners rettigheter har vært tidligere. Vi vet alle hva mangelen på aborttilbud kan føre til; usterile steder med verken det rette utstyret eller de rette menneskene kan i verste fall føre til døden. Vi får håpe at det kommer en tid, i nær fremtid, hvor kvinners helse slipper å være et offer for 60 år gamle menns mindreverdighetskomplekser og etiske vrangforestillinger.
Litteraturliste:
