Når eksamen blir ekstremsport
Make it stand out
Whatever it is, the way you tell your story online can make all the difference.
Tekst: Tallak Lyngset
Illustrasjon: Mia Emilie Andresen Reinen
Anatomisalene er bygd mistenkelig perfekt for denne dagen. Alle dørene kan slåes opp og en lang gang med mange anatomiske preparater åpner seg. Nederst i gangen kan du skimte to professorer som sitter klare med den røde pennen. Du får servert et ark med 25 blanke rader og et brett til å skrive på. Hjertet banker så hardt at du kan kjenne det dunke i hodet. Du stiller deg bakerst i køen og venter uutholdelig lenge på din tur. Det er den praktiske delen av anotomieksamen og du prøver å huske alle strukturene du har pugget hele året, men nå kjennes alt blankt ut. Lyden fra klokken som indikerer at tiden for å gå til neste rom skjærer igjennom den høyspente atmosfæren, Skyvedørene åpner seg, og de neste to i køen piler inn før dørene blir like brått slengt igjen.
Nå er det din tur, og du står med nesen limt inntil døren. Du vet du har 60 sekunder og man skal i hvert fall ikke tape noen sekunder på å ikke være rask. Alarmen piper og dørene åpner seg. Pulsen som en gang dunket i hodet blir borte. Det sympatetiske nervesystemet er i full fight or flight. Det er ingen rom for feil, alle svarene må møte standarden de har satt. På det to meter lange bordet av børstet stål ligger det en testikkel. Et lite rødt flagg er stukket inn i den for å indikere hva du må svare. Er det en venstre eller høyre testikkel? Og hva i huleste er det flagget stukket inn i? Og ikke minst, hvor mange i’er er det i «epididymis»? I det øynene begynner å renne av gassene fra formalinen rabler du ned noe i blinde rett før alarmen til professoren piper og det er på tide å gå til det neste bordet.
Anatomi er det desidert største faget i Polen. De har et noe overdrevet fokus på alt som er av små strukturer og eponymer (anatomiske landemerker oppkalt etter personer). Her i Polen er eksamensoppsettet ganske ulikt mange andre steder. Vi har selvfølgelig en skriftlig del, som stort sett består av multiple-choice oppgaver og åpne spørsmål.
Men en ting som skiller seg litt ut fra mange andre universiteter er oppsette med den praktiske og skriftlige delen. For å i det hele tatt få lov til å ta denne beryktede og fryktede skriftlige eksamen må man igjennom noe som er enda mer fryktinngytende for en ung student, nemlig en praktisk del. Her gjelder det å få 60%, alt under betyr at du ikke kan ta den skriftlige delen.
Den praktiske delen fokuserer på høy prestasjon og enda høyere stressnivå. Alle rommene i anatomisalen åpnes opp, og på bordene i alle rommene ligger det anatomiske preparater.Man blir ropt opp, får et ark med navn og student nummer, og man har 60 sekunder til rådighet. Lista er lagt sånn at alt må være rett, og da mener jeg alt. Setningsoppbygningen kan felle deg, til tross for at alt er rett. «Anterior division of superior trunk of right brachial plexus» er det eneste riktige svaret. Ikke prøv å starte med «right brachial plexus» engang! Argumentet for den makeløse nøyaktigheten er alltid det samme: gjør det en forskjell med pasienten om det står 5g isteden for 5mg? Det blir vanskelig å argumentere mot det. I en hverdag hvor det skal tas avgjørelser som kan stå mellom liv og død, så er kanskje nøyaktighet ikke så dumt allikevel.
Like fort som det startet er det hele over. Du leverer arket til professorene i enden av gangen og går ut i gangen. Det er først nå du merker hvor intenst det var. Skuldrene senker seg, pulsen går ned og en enorm følelse av lettelse brer seg gjennom kroppen. Mange beskriver det som om det er en kampsituasjon, medisinstudienes egne lille ekstremsport. Det neste på lista nå er å kjappe seg hjem, og fortsette med puggingen til den teoretiske delen. Om noen timer vil du få beskjed om du bestod og kan ta eksamen, eller om du strøk og må ta konte-eksamen etter sommeren. De neste timene blir man motorisk urolig, tankene svirrer bare rundt. Svarte jeg rett? Hvor mange svar var jeg sikker på? Hvor mange var jeg usikker på. Etter en følelse av å ventet i en evighet, får man endelig en mail med resultatet. “Congratulations, you are eligible to sit for the written exam.” Da var det endelig avgjort, frem med notatene, på med kaffetrakteren. Nå er det under 24-timer til enda en runde med nerves som pirrer, før man vet om man kan ta seg en velfortjent sommerferie eller ikke.
