In memoriam - Joseph Lister (1827-1912)
«The Gross Clinic», et maleri fra 1875 av den amerikanske kunstneren Thomas Eakins.
Tekst: Ine Vik
Hva har bakterieslekten Listeria og munnskyllevannet Listerine til felles? De er begge oppkalt etter Joseph Lister – den moderne kirurgiens far.
Et hvilket som helst europeisk sykehus på tidlig 1800-tall; det kryr av lus og infeksjoner, en grusom eim henger over sengene – og pasientene som skrives inn kan ikke forvente å komme ut igjen i live. Ingen vasker hendene, og stanken i gangene refereres til som «the good old hospital stink».
Det var disse forholdene Joseph Lister søkte seg til da han tok fatt på medisinstudiene ved University College, London, i 1848. I kirurgisk praksis fikk han kjapt god kjennskap til infeksjonssykdommer, og han utviklet interesse for sårheling. Hvorfor ble noen sår bare vondt verre? Lister studerte nekrotisk vev i mikroskopet og oppdaget objekter han ikke kunne identifisere. I dagboken skrev han: «jeg ser for meg at de kan være materies morbi i form av en slags sopp».
På dette tidspunktet var såkalte miasmer – en slags «dårlig luft» - hovedforklaringen på sykdom. Bortsett fra lufting fantes få tiltak mot smitte og infeksjoner. Thomas Eakins maleri The Gross Clinic (1876) illustrerer dette. Maleriet portretterer kirurgen Samuel Gross og kollegaer i aktivitet over operasjonsbordet. Kirurgene arbeider i egne klær i et dårlig opplyst amfi. Til tross for arbeidet til slike som Ignaz Semmelweis og Oliver Wendell Holmes ble kirurgiske prosedyrer gjennomført uten tanke på renslighet – men dette skulle snart endre seg.
Lister opplevde stadig infeksjonsutbrudd på sykehuset. Han lot merke til at pasienter med nye operasjonssår var mest utsatt: dersom såret var lukket var sjansene bedre. Men hvorfor?
Åpenbaringen kom etter at han ble presentert for arbeidet til Louis Pasteur. Pasteur hadde kort tid tidligere foreslått at mikroorganismer og bakterier kunne forårsake ulike prosesser, og at de ikke oppsto ved såkalt spontangenerasjon – de måtte tilføres. Her fant Lister svar på sine spørsmål. Han ble overbevist om at infeksjoner måtte skyldes ørsmå, luftbårne organismer. Ut ifra dette deduserte han at disse kunne overføres fra sted til sted. Pasteur foreslo tre tiltak for å fjerne mikroorganismer: varme, filtrering og eksponering ovenfor kjemiske løsninger. Kun det sistnevnte var egnet for Listers behov, og snart hadde han utviklet en metode hvor hender, utstyr og sår ble vasket i en løsning med karboksylsyre.
«The Agnew Clinic», en oljemaleri fra 1889 av Thomas Eakins. Bildet illustrerer den utviklende forståelsen av kirurgisk hygiene i løpet av de 14 årene etter at The Gross Clinic (1875) ble malt.
Resultatene var gode, men i begynnelsen møtte metodene mye motgang. Lister ble hengt ut i The Lancet og måtte tåle hån fra fagmiljøene i London og USA. Likevel: tiden var i endring. Ideen om bakterier spredte seg takket være arbeidet til Louis Pasteur og Robert Koch, og plutselig skjedde ting fort. I et annet maleri av Eakins, malt bare 14 år etter The Gross Clinic, er endringen tydelig. Kirurgene i The Agnew Clinic er kledt i hvite, dekkende plagg. En sykepleier er til stede, også i uniform – og lyset er sterkere. Maleriet illustrerer et paradigmeskifte innen kirurgien og på slutten av 1800-tallet ble flere av Listers metoder standard på sykehusene. Historien om Joseph Lister ender dermed godt. I motsetning til mange nytenkere rakk han å se sine egne metoder i bruk. På slutten av livet ble han adlet, monumenter ble reist og flere bygninger bærer hans navn. Samt en bakterieslekt og et munnskyllevann, da.
