Rohingyaene – glemte og statsløse
Tekst: Silje Hauge, medisinstudent ved UiB og leder av Studenter Uten Grenser i Bergen.
Se for deg at du flykter fra alt du eier. Årsaken er målrettede angrep, diskriminering og vold mot deg, din familie og resten av folket ditt – utført av militæret der du bor. Når du sammen med over 900 000 andre ender opp i en av verdens største flyktningleirer, får du beskjed om at du ikke tildeles flyktningstatus fordi du regnes som statsløs. Uten flyktningstatusen får du ikke et sett med grunnleggende rettigheter du ellers ville hatt. Dette er nåværende situasjon for Rohingyaene i flyktningleiren Cox´s Bazar, Bangladesh (1).
Rohingyaene er et av verdens mest forfulgte folkeslag. De fleste har holdt til i Myanmar, i Asia, og er muslimer. Deres mørke historie begynte i 1978 da militæret i Myanmar lanserte «Operasjon Dragekonge». Operasjonen gikk ut på å konfiskere Rohingyaenes ID-kort slik at de til slutt ble regnet som utlendinger i eget land. Men operasjonene stoppet ikke der. Noen år senere lanserte nemlig militæret «Operasjon ren og vakker nasjon» som utsatte Rohingyaene for seksuell vold, tvangsarbeid, ekteskapsrestriksjoner, henrettelser og riving av hjem. Situasjonen drev de overlevende på flukt til et av nabolandene, Bangladesh, hvor de kunne søke tilflukt i flyktningleiren Cox´s Bazar (1).
Abdul Mannam (15) ser utover den enorme leiren med hus tett i tett. Han får sammen med sine tvillingbrødre mentalhelsehjelp av Leger uten Grenser mot psykose.
Foto: Anthony Kwan
I dag lever fremdeles tusenvis av Rohingyaer i flyktningleiren. Samtidig blir de nektet status som flyktninger, fordi de regnes som statsløse. Dermed har de også mistet tilgang til grunnleggende menneskerettigheter beskrevet i Flyktningkonvensjonen til FN. Konvensjonen skal ivareta rettigheter til flyktninger som for eksempel rett til arbeid, utdanning, tilgang til rettssystemet, helsetjenester og organisasjonsfrihet (2). Rohingyaene er dermed helt avhengige av humanitær hjelp fra organisasjoner som Leger Uten Grenser for å overleve i den overfylte flyktningleiren.
Puneet Kaur er lege og har jobbet i Cox´s Bazar for noen år tilbake. Hun kan fortelle dette:
«Da jeg jobbet i Bangladesh, ble jeg også overveldet av hvor mange av våre pasienter som hadde fysiske skader etter volden og torturen de var blitt utsatt for. Selv hos pasienter som kom for å få hjelp med lungebetennelse eller et utslett, kunne vi se tydelige merker etter grov vold når vi undersøkte pasientene» (3).
Det hun beskriver gir et tydelig bilde på uretten Rohingyaene er blitt utsatt for. Videre kan hun fortelle at behovet for mental helsehjelp er enormt. Ikke bare på grunn av det fysiske de har blitt utsatt for, men også på grunn av at de må leve i veldig dårlige forhold på ubestemt tid. Usikkerhet og mangelen på løsninger for fremtiden tærer på.
“Samtidig blir de nektet status som flyktninger, fordi de regnes som statsløse. Dermed har de også mistet tilgang til grunnleggende menneskerettigheter beskrevet i Flyktningkonvensjonen til FN.”
Rohingyaen Soyud Hussain har bodd mer enn 4 år i flyktningleiren med familien sin. Historiene han kan fortelle om Myanmar og livet der vitner om grusomme ting:
«I Myanmar tok de koranen vår og tråkket på den. Hvis vi var på handletur trakasserte de oss, spurte oss hvor vi var fra og stjal pengene våre. En gang ble jeg stanset av noen soldater som tvang meg til å bære tingene deres. Det var så tungt at jeg falt. Da sparket de meg» (3).
På spørsmål om å skulle dra tilbake, svarer han at det virker vanskelig. De kan ikke bevege seg fritt, ikke be og ikke få ordentlig helsehjelp der. Soldatene som sparket han, sparket også ut tennene hans. Hjelp til tannbehandling fikk han først i flyktningleiren i Bangladesh.
Fortsatt i dag blir Rohingyaer utsatt for diskriminering, vold og overgrep. I desperasjon ser de seg nødt til å flykte, og ender opp i flyktningleirer som Cox´s Bazar. Verden må ikke glemme Rohingyaene og andre mennesker som opplever urett og ikke får den hjelpen de trenger og har rett på. Som Lindis Hurum, generalsekretæren i Leger Uten Grenser Norge, har sagt: «Færre dør når flere vet» (4). Og nå vet du også.
Kilder
Leger Uten Grenser. Rohingyaene i Bangladesh – en av vår tids glemte kriser (Internett). (Oppdatert 25.08.2022; hentet 30.03.2023). Tilgjengelig fra: https://legerutengrenser.no/nyheter/rohingyaene-i-bangladesh-en-av-var-tids-glemte-kriser
FN. Flyktningkonvensjonen (Internett). (Oppdatert 22.12.2020; hentet 30.03.2023). Tilgjengelig fra: https://www.fn.no/om-fn/avtaler/flyktninger/flyktningkonvensjonen
Leger Uten Grenser. Hvordan er det å bo i verdens største flyktningleir? (Internett). (Oppdatert 24.08.2020; hentet 06.04.2023). Tilgjengelig fra: https://legerutengrenser.no/nyheter/a-bo-i-verdens-storste-flyktningleir-rohingya-bangladesh
Leger Uten Grenser. Glemte kriser (Internett). (Oppdatert 30.11.2022; hentet 06.04.2023). Tilgjengelig fra: https://legerutengrenser.no/glemte-kriser/hvorfor-jobber-vi-med-glemte-kriser
