The Rabbit Hole

 
nyt-rabbithole-3000px.jpg
 

Tekst: Tuva Stranger Mjønes


Produsert av New York Times
8 episoder, tilsammen cirka 4 timer 
Programleder: Kevin Roose
Laget av Andy Mills, Julia Longoria og Sindhu Gnanasambandan
Redigert av Larissa Anderson og Wendy Dorr
2020

Denne våren lagde New York Times (NYT) en ny podcast-serie om internettet og hvilke veier det kan lede et menneske, og ikke minst, politikken. Og det er ned i kaninhullet, skal vi tro tittelen på podcasten. Den utforsker nemlig hva som skjer når livene våre i stor grad flytter seg fra virkeligheten og ut i et relativt nytt rom. Hvordan endrer verdensveven seg, og endrer vi oss i takt med den? Dette er spørsmål programleder Kevin Roose prøver å få svar på i denne svært utforskende podcastserien. 

Serien er, som tematikken selv, svært oppslukende. Undertegnede hørte alle episodene i ett, både på bekostning av pauser i maleprosjekt (jeg hørte på mens jeg malte en gang), og søvn. I de tre første episodene følger vi historien om Caleb Cain. Han er en ung mann som ble dratt inn i alt-right-bevegelsen gjennom Youtube-klikk, der han endte opp med å bli overbevist om at den vestlige sivilisasjonen var under en alvorlig trussel fra muslimske immigranter og kulturmarxister, og at medfødt IQ kunne forklare «rasemessige ulikheter», for å nevne noe. Jeg vil ikke avsløre for mye, men mener at denne historien er sterk, og viser hvor stor innflytelse enkeltmennesker og -videoer kan ha på en persons holdninger og politiske ståsteder. 

Videre i serien får vi møte nåværende administrerende direktør for Youtube, med et håp om å finne ut litt mer om hvordan Youtube selv er bevisst sin maktposisjon og rolle i samfunnet. De to påfølgende episodene følger historien om da den verdenskjente youtuberen PewDiePie ble anklaget for å være en nazist, før serien avsluttes med to episoder om den amerikanske konspirasjonsteorien og kultliknende internettbevegelsen QAnon, som jo er svært aktuell i disse presidentvalg-tider. 

Rabbit Hole klarer å ta for seg mange forskjellige aspekter ved og nivåer av påvirkning, uten at det går på bekostning av seriens mandat og røde tråd. Alle historiene bidrar på hver sine måter til å gi meg et sterkt ubehag som likevel bare oppsøkes, samtidig som hjernen får seg flere runder i tenkeboksen, der sammenhenger og spørsmål brer seg utover som viltvoksende greiner. For hvilke tanker er mine egne, og hvilke er plassert i hodet mitt av andre, på sleipe og nesten umerkelige måter? Rabbit Hole kunne nesten passet inn i true-crime-sjangeren, med lytteren selv og internettet som hovedpersonene av den skremmende fortellingen. Podcasten maler et ganske dystert bilde av internettets makt og uunngåelige tilstedeværelse både i nåtiden og fremtiden. Den bidrar også til refleksjon rundt hva som er sant og ikke, og kan kanskje få deg til å tenke deg om to ganger før du retweeter, klikker på neste video eller gjør deg opp en mening om noe.

Fordypningsstoff:

Previous
Previous

Bokanmeldelse: Mikrovaner