Bokanmeldelse- “War doctor: Surgery on the front line”Kirurgiens kjærlighetsbrev og et humanitær appell i ett

Tekst: Tim van Dijk, skribent i Æsculap

I boken “War doctor: Surgery on the front line” legger Nott frem en ærlig og antipretensiøs fortelling om sitt legearbeid som kardiovaskulær kirurg. I over tretti år har han besøkt de mest krigsherjede og katastroferammede land i verden. Dette har han gjort i samarbeid med en rekke humanitære organisasjoner som MSF og ´Syria Relief´. På listen står blant annet Irak, Syria, Sierra Leone, Chad, Gaza, Libya og Yemen. Denne selvbiografiske boken gjenforteller hans pirrende men meningsfulle arbeid som lege i løpet av denne perioden. Nott sin medisinske kunnskap fremlyses. Samtidig skriver forfatterpennen om dypt personlige betraktninger, noe som gir boken et godt narrativ. Boken har i tillegg mange spenningselementer. For noen lesere blir krigens brutalitet kanskje for ekte. Kortsagt er dette en rå, slittsomt, men givende bok for den leseren som ønsker å lese om ærlige berretelser og utfordringer i det humanitære legelivet. Ja, en ekte “page-turner”, hadde du spurt en engelskmann.

Feltarbeidet beskriver et indre driv til å hjelpe de som er i nød.

Det er slett ikke umulig å tenke at denne boken setter preg på deg som er medisinstudent med interesse i kirurgi og humanitært arbeid. Det er naturlig å lure på hva som kan være forfatterens største motivasjonsfaktor for å oppsøke slik risikabelt feltarbeid. Nott beskriver det slik: 

“ ..Why do I keep going back to areas of pure misery and heartache? (...) What do we do when a little child traps her finger in a door and cries, and we are the only one there? We scoop that precious little person up into our arms. We feel the pain, we offer reassurance that everything will be OK (...). I’m here now and I’m going to look after you, and make you better.’ That same human response is exactly what is required when you face a patient with terrible injuries in a conflict zone. (...)”

Denne idealistiske drivkraften til å hjelpe blir fort tydeliggjort. Nott kunne godt ha nøyet med å sitere Den hypokratiske ed som sier at “I will soothe the pain of anyone who needs my art..” og “..I will offer those who suffer all my attention, my science and my love.” (1). Denne motivasjonen blir overbeskrevet i bokens start, nesten til det blir til en slags kliché. Men da kommer bokens styrke frem: Nott´s ærlighet. Jo, det er fint med et ønske om å hjelpe, sier han, men et ideal kan man etterstrebe- det blir aldri perfekt, og det holder ikke i seg selv. Det kommer en annen motivasjonserklæring som sier at forfatteren har et sterkt ønske om å oppsøke fare, problemer, a proper thrill - nesten som en slags avhengighet, innrømmer forfatteren. Nott bekrefter at ethvert ideal blir satt i skyggen av krigens harde realiteter, og at det er ikke noe galt med en motivasjon som beskriver et ønske om å drive legearbeid midt i fare, kaos og til og med krig.

Boken er ikke for sarte sjeler. Den forteller altså om kjøtt, blod, bein og puss, og mer - alt det som kan skje med kroppen i møte med kuler, bommer og forgiftninger.  Bokens målgruppe er bredt, men denne boken er spesielt interessant for helsepersonell. Nott´s pedagogiske forfatterstil leder mange gjennom medisinsk fakta og ulike prosedyrer som åpen hjertekirurgi, amputasjoner, penumonektomi, og mer. Den mørkeste siden har dog med selve krigsapparatet å gjøre - alle de dehumaniserende handlinger som, tross alt, vi mennesker er i stand til å gjøre. I vesten utøver vi medisin med høyeste standard på de mest sunne mennesker i verden. Nott´s fortelling setter alt i perspektiv, noe som ikke kan være mer relevant enn nå at vi har en pågående konflikter mellom Russland og Ukraina, Israel and Hamas, og ikke for å glemme konfliktene innenfor mange lands egne grenser. 

Boken pyntes med en nydelig fortelling om - tilgi meg ordene - en spirituell oppvåkning i Aleppo - den eldgamle og jordens hellige by. Nott står midt i et kapell, omringet av krig og elendighet, men han finner et indre ro. Kanskje det handler om et meningsfult liv, eller kanskje det er en emosjonell utpust i en tøff hverdag som krigslege. Vel, hva mer trenger  man av denne forfatterkirurgen? Hva er bokens styrke? Forfatterens ærlighet og fortellerkunst. Han jobber med det “blotte hjertet” på operasjonssalen og på sitt eget skrivebord. Ja, en tung men velskrevet bok som setter verdens helseprioriteringer på kartet.

Litteraturliste

Arenas, A., & (2010). Hippocrates' Oath. Arion: A Journal of the Humanities and the Classics 17(3), 73-74. https://doi.org/10.1353/arn.2010.0051.