Heidi Lovise Rognhaugen

Heidi Lovise Rognhaugen er  23 år gammel, som for tiden tar et år vekk fra medisinstudiet før hun returnerer til studiebyen sin i Pécs i Ungarn i 2024. I mellomtiden tar hun seg tid til å engasjere seg i NMF og jobber på sykehus som pleieassistent. Før Heidi begynte på medisinstudiet tok hun seg til å studere anvendt filosofi ved Universitetet i Agder. Her fikk hun lære mye om forskjellige anvendelser av etikk, og logiske problemer. Alt fra Kierkegaard, Platon, Aristoteles til hvorvidt forskning på mennesker og dyr er verdt den kostnaden det kan koste, både i form av stress, traume, og andre på kjennelser. Filosofi kunnskapene har vært nyttig når hun drøfter medisinsk relevante spørsmål og argumenterer i forskning.

Foto: Privat

Det var egentlig psykologi som appellerte sterkest for henne, før hun valgte å studere medisin. Etter hvert som hun lærte mer om mulighetene som legeyrket kunne tilby, føltes det mest riktig å satse på medisin. Heidi drømmer for tiden om å kunne jobbe med pediatri og psykiatri i Norge, men gjerne også litt internasjonal ved å tilby helsehjelp til mennesker i krise.

Heidi har gjennom hele sin ungdomstid og til nå engasjert seg på flere arenaer. Hun har gjort dette gjennom nestleder og leder verv Røde Kors ungdom, hvor hun jobbet for å tilby aktiviteter og sosiale arenaer for unge i hjembyen sin, gjennom Fadderstyret ved UiA ved studiestart 2020, verv i MedHum Pécs og nå som 1. vara for NMF Utland og påtroppende redaktør for Æsculap fra nyåret.

Heidi presiserer viktigheten av å kunne anvende teorien man lærer på skolebenken. Dette kan man gjøre ved å kunne forklare det bort til en studievenn, kommunisere informasjonen godt til en pasient eller å gjennomføre medisinske prosedyrer. Det er aldri er noe galt i å si at man er usikker når man ønsker veiledning, og det er bra å gjøre det når man er student og skal bli fremtidig lege.  Det er bedre å søke erfaring gjennom å akseptere usikkerheten, heller enn å skyte piler i blinde og håpe at man treffer.

Hva er favorittorganet ditt?

Hjertet! Både som en metafor for kjærligheten og omsorgen man kan ha for andre, men også for hvor intrikat og umistelig det er. Hjertet kan tåle og fremdeles banke i brystet vårt!

Hvis du kunne bestemme en ting her i verden, hva hadde du bestemt?

At alle kunne sett menneskehetverden i hverandre og ikke legge igjen menneskeheten vår når ting blir vanskelig.