Seks følelser som jeg kan kjenne på som en medisinstudent…

Tekst: Samsam Sharif, skribent for Æsculap
Illustrasjon: Mia Emilie Andresen Reinen

1. Overveldet: Først og fremst er jeg helt overveldet. Jeg er heldig som i det hele tatt får studere om menneskekroppen. Jeg er så overveldet at følelsen er umålbar, unik og rett og slett fantastisk på alle måter.

2. Ydmyk: Det er sikkert hardtarbeidende og flinke skoleelever der ute, som hadde et drøm å studere medisin. Ikke alle har kommet inn på sitt drømmestudiet. Jeg er ydmyk fordi jeg fikk muligheten. 

3. Overbelastet: Jeg føler meg sliten og overbelastet. Jeg studerer nesten hver dag. Dette er ikke fordi jeg er et geni, men nettopp for å holde styr på det enorme pensumet vi må lære. For ikke å ligge bak pensum, og få store konsekvenser senere. Til tross for hvor hardt jeg jobber, føler jeg fortsatt at jeg ikke mestrer noe. 

4. Skyldfølelse: Jeg får dårlig samvittighet når jeg ikke leser. Stresset bygger seg opp inne i meg. Jeg klager over meg selv hvis jeg ikke har lest.  Jeg føler en skyldfølelse. En skyldføelse som gjør at jeg ikke unner meg selv noe godt, selv om jeg egentlig har vært veldig flink. 

5. Glad: Jeg blir veldig glad når en pasient blir fornøyd med arbeidet mitt. Den gode mestringfølelsen lyser opp hele dagen min. Jeg blir så glad på vegne av pasienten.   

6. Selvtillitt:  Til tross for ulempene ved å studere i et østeuropeisk hierarkisk system, har det gitt meg selvtillit. Jeg er mer trygg på meg selv enn noen gang før. Jeg er mer entusiastisk over livet og mindre bekymret for fremtiden. Jeg er mer trygg på mine beslutninger og prioriteringer. Og mine damer og herrer, det er en god følelse!

Følelser er midlertidige, men det å være lege er for alltid. Uansett er jeg veldig takknemlig for å være medisinstudent. Jeg valgte denne retningen av en grunn.  Jeg kunne ikke tatt et bedre valg.