Omfavn kaoset

Tekst:  Samsam Sharif, skribent i Æsculap

Illustrasjon: Mia Emilie Andresen Reinen

Det virkelige liv handler ikke om å være fornøyd hele tiden, eller å ha konstant orden. Det finnes også positive sider av litt kaos. 

Ordet "kaos" beskriver alt som mangler noen form for orden, alt som er rotete eller alt som er forvrengt opp ned. Imidlertid var ikke dette den opprinnelige betydning grekerne ga ordet. Greske forfattere identifiserte først kaos som avgrunnen (“Abyss”), altså full av tomhet (1). I dag bruker vi det ofte hvis noe er rotete eller ustrukturert. 

Hvordan ville en verden sett ut, uten noe kaos? Jeg har grublet litt på hvorfor vi misliker kaotiske eller kjedelige situasjoner. Antageligvis henger det sammen med hvordan hjernen vår fungerer. For her kommer min lille hypotese. Hjernen vår er årvåken og søker alltid etter hva som skjer rundt oss. Hvis noe er forenklet, gjenkjenner hjernen vår det raskt og kanskje blir vi også litt uinteresserte. Men hvis det er for lite orden, altså kaos, blir hjernen vår opprørt. Vi misliker kaoset, fordi da er det ikke nok orden og regelmessighet. Derimot er det et perfekt midtveispunkt mellom for lite orden (kaos) og for mye orden,  som vi ofte liker.

Hvordan er dette relevant i livet vårt? Livet er en ukontrollert strøm av mål, hendelser, erfaringer, tanker og følelser. Du reagerer ikke bare på miljøet, men også på aktivitetene som foregår inne i kropp og sinn. Livet kan kjennes kaotisk. Noe kaos holder oss bevisste og utvikler våre ferdigheter. For mye kaos gir følelser av å være overveldet og hjelpeløs. 

Selv om ordet “kaos” i bunn og grunn har et negativt klang, trenger det altså ikke å være noe negativt. Ikke alle deler av livet vårt er ment for å bevege seg i en kontrollert retning. Våre relasjoner, opplevelser, karriere og helse er ikke ment for å være lik som andres. Det at livene våres er forskjellige kan virke kaotisk, men det er likevel godt at det er slik som det er. Alle kan ikke bevege seg i samme retning, på samme tid og i det samme tempoet som vi ønsker. Livet hadde vært flatt og kjedelig uten kaos. Kaos former oss til forskjellige individer med ulik karakter, erfaring og egenskaper.

Litteraturliste:

[1] M. Staudigl, “On Seizing the Source: Toward a Phenomenology of Religious Violence,” Int. J. Philos. Stud., vol. 24, no. 5, pp. 744–782, Oct. 2016, doi: 10.1080/09672559.2016.1284785.