Betraktninger fra en kommende kollega

Tekst: Maja Elisabeth Mikkelsen, leder for Norsk Medisinstudentforening (Nmf)

Foto: Privat

Legeprofesjonen er i endring, og mange omtaler tiden vi nå er inne i som et generasjonsskifte for leger. Jeg har flere ganger hørt at kommende og nyutdannede leger ikke ønsker å «være» lege, men å jobbe som lege. Stemmer det? Og i så fall – hvorfor er det slik? Jeg vil si at denne påstanden er delvis riktig, og skal forklare hva fremtidens leger ser på som tid til en god legehverdag.

I Genève-deklarasjonen (en modernisert versjon av den hippokratiske legeed) understrekes viktigheten av at en lege skal ivareta sin egen helse for å kunne sikre god pasientbehandling. Etter revisjonen i 2017, sier for første gang den moderne legeeden noe om legenes plikt til å ta vare på seg selv: «Jeg vil ivareta min egen helse, mitt velvære og mine evner, for å kunne gi omsorg av den høyeste standard.» (1). En god og forutsigbar vaktplan i det som ellers er en travel arbeidshverdag vil ta hensyn til legens helse, velvære og evner, og til syvende og sist pasientenes helse og sikkerhet.

Det har de siste årene blitt et økt fokus på en god balanse mellom jobb og fritid, også for leger. Det handler primært om at man skal ha tid til å ha et liv utenfor jobben som familie, venner og ulike fritidssysler man måtte foreta seg. Fremtidens leger ser på dette som en god måte å ivareta sin egen helse på, for at man skal yte det beste for pasientene. Vi vil fortsatt «være» leger, men ser behovet for å prioritere andre ting i hverdagen som er viktige for oss, for at vi skal kunne prestere best mulig på jobb.

“Jeg vil ivareta min egen helse, mitt velvære og mine evner, for å kunne gi omsorg av den høyeste standard ”

Vi trenger også de fysiske rammer for å gjøre en god jobb. Legeforeningen jobber mye med å sette søkelys på at sykehus i Norge bygges for små og ikke tilrettelegger for en god arbeidshverdag. Allerede i planleggingsfasen av nye sykehusbygg gjennomføres det store budsjettkutt. Dette medfører at pasienter må ligge på korridoren  og leger må stå i kø for å bruke en datamaskin til å dokumentere arbeid. Det finnes ikke skjermede steder for å ta de vanskelige, men svært viktige samtalene med pasienter og pårørende.

“En stor internasjonal kåring av verdens beste helsevesen plasserte i år Norge på toppen (2). Dette er en stor bragd, men dette betyr ikke at vi skal la være med å satse på helse.”

En stor internasjonal kåring av verdens beste helsevesen plasserte i år Norge på toppen (2). Dette er en stor bragd, men dette betyr ikke at vi skal la være med å satse på helse. Vi trenger en spesialisthelsetjeneste som er rustet for fremtidens helsevesen, med den teknologien, fagmiljøene og kapasiteten det krever. Pasientene fortjener å møte en faglig oppdatert lege som har tid til god pasientbehandling. Dette krever at en sykehuslege føler trygghet og autonomi i jobben, og har et godt fagmiljø rundt seg som støtte.

For å skape trygge leger, er god utdanning og mengdetrening i klinisk praksis viktig. Covid-19-pandemien har skapt en helt spesiell situasjon for studentene. Mangel på praksis og klinisk undervisning har vært svært belastende, og mange har opplevd å miste obligatoriske og viktige kurs grunnet pandemien. Studentene er bekymret for hvordan dette vil påvirke deres yrkesutøvelse og pasientsikkerheten i helsevesenet når de er ferdig utdannet. Det er derfor viktig med en satsning på gjennomføring av klinisk undervisning for medisinstudenter – fremtidens leger – i tiden fremover.

“Det norske helsevesenet er altså helt avhengige av legene som er utdannet utenfor landet for å dekke vårt eget legebehov. ”

Omtrent 500 norske medisinstudenter utdannes i utlandet hvert år (3). Med et legebehov estimert til 1300 per år (4), utdanner Norge til tross for dette litt i overkant av halvparten av de legene vi trenger. Det norske helsevesenet er altså helt avhengige av legene som er utdannet utenfor landet for å dekke vårt eget legebehov. Hospitering og sommerjobb for utenlandsstudentene er den beste muligheten de har til å bli kjent med det norske helsevesenet, og dessuten ofte et krav ved universitetet de studerer. Hospitering for utenlandsstudentene styrker helsevesenet, og gir studentene mer presise forventninger til og innblikk i den framtidige arbeidshverdagen. Dette bør derfor prioriteres i større grad, da så stor andel av fremtidige leger utdannes i et annet land og helsevesen enn der de skal arbeide.

“Hospitering for utenlandsstudentene styrker helsevesenet, og gir studentene mer presise forventninger til og innblikk i den framtidige arbeidshverdagen.”

Fremtidige legers bønn til helsevesenet og den fremtidige arbeidshverdagen er at vi skal ha tid til å prioritere god pasientbehandling, tid til å ivareta oss selv og tid til en god legehverdag. Vi vil også understreke viktigheten av faglig utvikling og livslang læring – kanskje det mest spennende med faget vårt. 

(Teksten ble først publisert i Overlegen utg. 4 - 2021).