Er minoriteter i Norge mer utsatt for psykiske plager?

Tekst: Amal Yusuf, skribent i Æsculap

Illustrasjon: Lea Taraldsrud Dormagen

En fersk rapport fra SSB nevner at unge med innvandrerbakgrunn får dårligere psykisk helse, grunnet de er mer utsatt med tanke på inntektsnivå og sysselsetting, negative livshendelser, traumatiske erfaringer og diskriminering. Å snakke om sine psykiske problemer er fortsatt et stigma i en del innvandrermiljøer, noe som bør bekjempes for å bedre den psykiske helsen hos denne pasientgruppen. 

I Norge, som i mange andre land, møter minoriteter på utfordringer som går utover deres mentale helse. Det er flere faktorer som bidrar til den økende risikoen for å få psykiske plager. Mange flyktninger kan verken lese eller skrive og dermed kan det være tøft å lære seg et helt nytt språk og sette seg inn i en kultur som er veldig ukjent.  Det  har blitt gjort studier og undersøkelser på at psykiske plager er vanligere blant innvandrere med lavere utdanning og lavere inntekt sammenlignet med innvandrere med høy utdanning og god inntekt (1). I tillegg til språkbarrieren opplever også noen diskriminering som fører til psykiske plager. 


Stressende livshendelser, frykten for å være åpen om sin psykiske helse og lite kunnskap rundt viktigheten av psykisk helse er blant annet grunnen til denne økende risikoen for å utvikle psykiske plager. Det er flere som har kommet til landet som flyktninger, har hatt en lang reise, og opplevd mye som senere kan trigge PTSD og andre affektive lidelser. En av de første utfordringene man møter på som minoritet med mentale plager er stigmaet rundt dette temaet. Dette kan føre til at man ikke oppsøker hjelp eller snakker ut om problemene for å ikke bli stemplet som «gal» eller «svak». Det er et negativt kulturelt stigma rundt det å oppsøke hjelp av profesjonelle. Det er en viss press på å bli akseptert av eget samfunn og det er en flause og skam å åpne seg opp om dette temaet uten å bli stemplet eller oppleve de fordommene som finnes.


Det er imidlertid ikke godt nok belyst at innvandrere opplever diskriminering i arbeidslivet, og at det påvirker den psykiske helsen (2).  I 2020 var 66% av innvandrere i Norge mellom 20 og 66 år i jobb  sammenlignet med 78% i den øvrige befolkningen (4). Andelen av innvandrere i arbeid ligger enda lavere hos innvandrere som har kommet som enten flyktninger eller gjennom familiegjenforening. Prosessen med å bli sysselsatt er iblant mer krevende for innvandrere på grunn av ulike faktorer som diskriminering og konkurranse i arbeidsmarkedet, samt arbeidsgivere som er skeptiske til søkere med psykiske helseproblemer. Dette tærer på den psykiske helsen ytterligere og skaper en ond spiral som  fører til at flere innvandrere mister motivasjon og håp. 

Det er en viss press på å bli akseptert av eget samfunn og det er en flause og skam å åpne seg opp om dette temaet uten å bli stemplet eller oppleve de fordommene som finnes.

For at flere med innvandrerbakgrunn skal kunne søke om helsehjelp må man bryte barrierer som tabu, stigma, overtro, mistillit og systemfrykt som finnes hos flere. Gjennom å ha kjennskap til ulike tiltak og hjelpeapparater, kan vi på best mulig måte hjelpe våre fremtidige pasienter.  «Å møte minoriteter på deres premisser» er for eksempel et prosjekt som  ble startet opp i bydelen Stovner i Oslo i samarbeid med Mental Helse, der målet er å jobbe oppsøkende mot minoritetsbefolkning og å skape en likeverdig psykisk helsetjeneste for den etniske minoritetsbefolkningen (3). Slike tiltak  har som mål å  fremme normalisering av psykisk helse og formidle mer kunnskap rundt temaet. God støtte, sosialt nettverk og tilhørighet til både egen og norsk kultur fremmer god psykisk helse. Vår rolle som helsepersonell er å veilede pasienten, ta i bruk flere av slike hjelpetiltak, og tilpasse behandlingen ut ifra deres behov og premisser. 

Litteraturliste
(1) Kumar, Bernadette, m.fl. (22.februar.2017).Helse blant personer med innvandrerbakgrunn. Folkehelseinstituttet. 

https://www.fhi.no/nettpub/hin/grupper/helse-innvandrerbakgrunn/?fbclid=IwAR0MpgIdobpz17mJAb_W3qgBRX5kWtd2sR_6VId4SYM_cZT_4QniSixJJt0  

(2) Aftenposten. (13.juni.2006). Minoriteter må kvoteres inn. Aftenposten. https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/34o3A/minoriteter-maa-kvoteres-inn 

(3) Hauff, Edward. (2008, 17.januar). Innvandrere og psykiatriske tjenester. Tidsskriftet for Den norske legeforeningen. 

https://tidsskriftet.no/sites/default/files/pdf2008--158.pdf 

(4) Stiftelsen Dam. (2023, 30.mars). Å møte minoriteter på deres premisser. Stiftelsen Dam. https://dam.no/prosjekter/a-mote-minoriteter-pa-deres-premisser/  

(5) Integrerings - og mangfoldsdirektoratet. (2021, 20.desember). Innvandrere i arbeidslivet. Integrerings - og mangfoldsdirektoratet.

https://www.imdi.no/om-integrering-i-norge/kunnskapsoversikt/innvandrere-i-arbeidslivet/ 

https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/store-forskjeller-i-innvandreres-livskvalitet

Previous
Previous

Kjære medisinstudent

Next
Next

Når robotene svarer: ChatGPT på medisineksamen