LIS1 - Synne Lofstad
Navn: Synne Lofstad
Alder: 27
Universitet: Universitetet i Oslo
Sykehustjeneste: Akershus universitetssykehus (Ahus)
Distriktstjeneste: Alta kommune
Hvorfor valgte du LIS1 ved Ahus?
Det var det eneste tilbudet jeg fikk. Jeg hadde lagt litt ekstra arbeid i søknaden til Ahus, siden jeg hadde hatt en del undervisning der og hadde et godt inntrykk av sykehuset. Generelt så virket legene der ok fornøyd med tilværelsen, og det tok jeg som et godt tegn. Ahus hadde i tillegg mulighet for distriktstjeneste i Finnmark, noe jeg var interessert i. På den tiden hadde jeg akkurat gått en tretimers tur utenfor ring 3, og jeg fikk det for meg at jeg var veldig interessert i friluftsliv.
Hva er du fornøyd med?
På Ahus hadde jeg tredelt tjeneste som besto av medisin, kirurgi og psykiatri. På medisin hadde jeg «base» på nyreavdelingen og på kirurgen hos ortopedene. Det beste med Ahus generelt var mengden pasienter! Det var stort sett alltid noe å gjøre. Til tider slitsomt, men veldig lærerikt. Det var nesten alltid noen «voksne» å konferere med, og det føltes veldig trygt. Men jeg holdt selvsagt på å gå i «ikke tenke noe selv»-fella, og bestemte meg for å ta mer ansvar selv mot slutten av sykehustjenesten.
Hva er du ikke fornøyd med?
Ahus er et stort sykehus, så du forsvinner i mengden. Mange lærer aldri navnet ditt, og du føler deg ofte ny. På medisin synes jeg generelt at vi var for lite i mottak. Nyreavdelingen var helt fantastisk, men det var periodevis ganske spesialisert. På kirurgen var vi mye i mottak, men på sengepost ble det litt lite oppfølging. Der var det veldig avhengig av hvem som var overlegen som gikk bak deg. Det var heller ikke noen opplæring første visittdagen, ikke en gang noen som viste meg hvor kaffemaskinen var. (Dette har vi gitt tilbakemelding på til tillitsvalgte, så håper det endrer seg for fremtidige LIS1.)
Hva har gjort mest inntrykk så langt?
Det er mange ting som har gjort inntrykk underveis i tjenesten. De alvorlige hendelsene gjør selvsagt inntrykk, som et dødsfall jeg opplevde i distriktstjenesten, der jeg var den som informerte pårørende etter hendelsen. Men under sykehustjenesten, så gjorde det veldig inntrykk å se hvor lite kontinuitet det var i oppfølging av pasientene. Ved noen avdelinger var det ofte nye leger hver dag på visitt, og pasientene så en ny lege ved hver polikliniske time. Det var lett å ikke ta ansvar. I tillegg var det slitsomt for pasientene å måtte fortelle sykehistorien gang på gang. Det at det var høyt arbeidspress gjorde også at få ville ta ansvar for ting som strengt tatt ikke var deres hovedoppgave. Krangling om en pasient er kirurgisk eller medisinsk er ikke særlig inspirerende å være vitne til. Men jeg møtte mange morsomme babyer da!
Hva er din beste erfaring som LIS-lege?
På ortopedisk avdeling fikk jeg på plass en skulder. Det føltes bra! Den dagen på medisin da jeg oppdaget at jeg var blitt ganske god på EKG, det var også en god dag!
Har du gjort noen feil som andre kan lære av?
Generelt så tror jeg at jeg overvurderte hvor mye pasientene forsto av det som skjedde. Et godt eksempel er en av pasientene jeg hadde fulgt opp under en innleggelse. Da personen ble skrevet ut, så trodde jeg at han hadde fått med seg hva som hadde skjedd og forstått hva som var videre plan. Det hadde han ikke! Og det ble litt kaos da han kom hjem.
Hvordan er arbeidsmiljøet på legekontoret/sykehuset?
På Ahus synes jeg at det stort sett var hyggelige folk som var motiverte for jobben sin. Det var vanskelig å bli godt kjent og integrert i miljøet, siden vi byttet rundt så ofte, men vi ble godt tatt imot. Vi hadde en tillitsvalgt med godt pågangsmot når det gjaldt det sosiale, så hun passet på at vi hadde et par fester og noen lønningspils. I Alta kommune ble jo situasjonen litt spesiell, siden hele tjenesten ble preget av koronapandemien. Sosiale arrangementer ble ikke akkurat oppmuntret! Men folk var heldigvis hyggelige, og vi turnuslegene fikk dratt litt rundt i Finnmark.
Hvordan er livet utenfor legekontoret/sykehuset?
Under koronapandemien, så har livet stort sett bestått av lange telefonsamtaler, store mengder podcast (Misjonen!) og frykt for luftveissymptomer. Men det har vært til å leve med!
Hvilke egenskaper tenker du er viktig i kommunehelsetjenesten?
På fastlegekontoret tenker jeg at ansvarsfølelse er viktig, for det er ikke nødvendigvis noen andre som følger opp. Samtidig er det å stole på pasientene viktig, at de tar kontakt ved behov og følger opp sin egen helse. Ingen fastlege kan være folks mor!
Hvor mye jobber du hver uke?
Det har vært veldig varierende.
Tips til andre som skal i LIS1?
Forsøk å ikke grue deg for mye. De fleste møter med nye avdelinger og første vakter går bedre og er hyggeligere opplevelser enn du ser for deg. Folk forventer at du er nybegynner.
Hva skal du gjøre etter LIS1?
Jeg starter som fastlege i Alta kommune. Var veldig trivelig her oppe! Har ikke fått brukt det nye turutstyret.
