Profil Utland: Fatima Ejaz

Tekst: Victoria Rettedal
Bilde: Privat

1. Drømmejobb hvis du ikke hadde valgt medisin?
–Selv om jeg alltid har hatt lyst til å bli lege, hadde det vært koselig å jobbe som baker og ha en egen kafé.

2. Hvilke spesialiseringer interesserer deg mest?
–Kardiologi, pediatri og gynekologi.

3. Funfact om deg selv?
–Jeg løp et halvmaraton i Budapest imens det var hetebølge, i helt sorte klær.

Fatima Ejaz er 23 år gammel og studerer medisin ved Semmelweis-universitetet i Budapest, Ungarn. Hun er født og oppvokst på Hundvåg i Stavanger, sammen med foreldrene sine og tre søsken. Like etter videregående satte hun kursen mot Budapest for å begynne på medisinstudiet. Nå til høsten begynner hun på sitt femte år og stortrives.

Fatima er den første i familien som har valgt en utdanning innen helsevesenet, men at det var medisin hun skulle gå for har hun visst lenge om. Så lenge Fatima kan huske har morfaren hatt et stort ønske om at hun skulle bli lege, og for Fatima ble det etter hvert også en drøm hun ønsket å oppfylle for ham. Da hun først begynte på medisinstudiet merket hun imidlertid at hun hadde funnet noe hun virkelig trivdes med: “Morfaren min visste at dette var riktig for meg.”

Det er ikke bare medisinstudiet som har gjort årene i Budapest innholdsrike, men også muligheten til å bo i en annen by enn hjemme i Norge. Der har hun fått kjenne på en større grad av selvstendighet og møtt mange nye mennesker. I løpet av studiet har hun blitt kjent med mennesker fra blant annet Iran, Sør-Afrika, India og Pakistan: i tillegg til mange nordmenn. Det norske studentmiljøet står sterkt i Budapest, og både ANSA og Norsk medisinstudentforening (Nmf) arrangerer jevnlig aktiviteter for norske studenter. Fatima er selv med i Nmf Utland sitt styre, noe hun har hatt stor glede av.

Budapest har mye å by på utenom studentmiljøet. Fatima trekker frem de koselige kaféene, de vakre bygningene og de mange gode restaurantene. En av Fatimas personlige anbefalinger er Café Lumen, som hun beskriver som en liten «hot spot» for norske medisinstudenter. Byen er dessuten veldig studentvennlig, med lavere priser enn Norge og et stort internasjonalt miljø. Beliggenheten midt i Europa gjør det også enkelt å oppleve mer av kontinentet. Fatima har blant annet benyttet muligheten til å reise til Wien og Praha.

Fatima har selv erfart hvor lett det er å sammenligne seg med andre. Et eksempel er Anki, som flere medisinstudenter sverger til. For Fatima derimot har dette ikke vært hennes hovedressurs, og hun forteller at hun begynte å lure på om det var noe galt med seg selv, ettersom alle sverget til Anki. Etter hvert innså hun at det ikke finnes én riktig måte å studere på. Hun har hentet inspirasjon fra andre, men funnet frem til metoden som fungerer best for henne:

“Ta litt inspirasjon fra alle, finn din egen vei. Blokker ut det negative, og ta det positive fra alle kanter og finn din egen måte”

For selv om medisinstudiet krever mye, mener Fatima at det er minst like viktig å finne små pauser i en hektisk hverdag. Før eksamener pleide hun ofte å ringe moren sin for å lufte tankene. Det å være langt hjemmefra kan kjennes ekstra tungt når eksamenspresset melder seg, og gjennom årene har telefonsamtalene med familien blitt en liten tradisjon. Når motivasjonen er på bunn, eller når hun kjenner på at hun trenger en liten opptur, ringer hun gjerne hjem. Hun anbefaler også å lage seg noen enkle rutiner som gjør at studielivet ikke bare foregår innenfor de samme fire veggene.

For Fatima er det likevel bakingen som gir den aller beste hvilepulsen. Hun elsker å invitere venner hjem på middag, kaffe eller for å smake hennes nyeste bakst, gjerne med en serie på skjermen i bakgrunnen mens hun står på kjøkkenet. Dette gjør hun såpass ofte at familien hennes av og til har begynt å lure på om hun egentlig er student. Men for Fatima handler disse stundene om mer enn bare å koble av: “Det er viktig å holde kontakt med de som er rundt seg, og bruke dem som et støtteapparat.” Hun er tydelig på at hun ikke ønsker å isolere seg med studiet. Det skal være plass til både venner, familie, baking og livet utenfor lesesalen:

“Les så mye du klarer, men ikke les til du blir helt utbrent!”