Profil Utland: Emma Lode
Bilde: Privat
Tekst: Victoria Rettedal
Emma Lode er 22 år og går sitt andre år på medisinstudiet ved Jagiellonian University i Kraków, Polen. Hun er oppvokst i Sandnes som én av fem søsken, med sin norske far og amerikanske mor.
Selv om medisinstudiet kan være tidskrevende, er ikke Emma typen som sitter stille hele dagen. Hun har alltid vært vant til en aktiv hverdag, og i den polske byen har hun funnet gode måter for å videreføre akkurat dette. Ved siden av studiene deltar hun på skolelag innen alt fra fotball, roing og håndball. Interessen for idrett, og hvordan kroppen fungerer, har vært en viktig drivkraft bak studievalget. Sammen med reiselysten kom beslutningen om å studere medisin i utlandet helt naturlig. Hun trekker frem den unike muligheten til å bo i et annet land, og legger til følgende:
“Man lærer mye om seg selv av å bo i utlandet.”
Emma stortrives i Kraków, og fremhever det særlig gode studiemiljøet som er tilstede. Det sterke fellesskapet blant de norske studentene er noe av det hun setter mest pris på. Flere studerer medisin eller odontologi, og deler både timeplan og hverdagsrutiner. “Når man først er her i semesteret, føles det litt som en egen boble,” forteller hun. Samtidig beskriver hun Kraków som en passe stor by: stor nok til å ha mye å tilby, men liten nok til at man raskt blir kjent, samt at det meste man skulle trenge befinner seg innenfor kort rekkevidde.
Det gode idrettstilbudet på universitetet treffer også midt i blinken for sandsnesjenta. Med fire eldre søsken som spilte håndball, var det kanskje ikke så overraskende at Emma allerede som seksåring begynte i Sandnes Håndballklubb (SHK). I hallen var hun godt kjent fra før, siden hun lenge hadde kastet ball med søsknene sine. Hun har vært idrettsaktiv gjennom hele oppveksten, helt til hun røk korsbåndet under en kamp i 2020 og ble tvunget til å ta en pause. Likevel fant hun veien tilbake til banen, fordi det siste året har håndballen åpnet en ny dør, der Emma er nå tatt ut til landslagssamlinger for det amerikanske landslaget. Der står hun med ett mål: å bli tatt ut til OL-troppen i 2028.
Å kombinere medisinstudiet med satsing på håndball krever mye. Klubben hun har begynt å trene med ligger omtrent en time unna Kraków, så hverdagen må planlegges nøye. Samtidig opplever Emma at satsingen på håndball faktisk har hatt en positiv effekt, også på studiene. Hun har blitt mer strukturert og kommer tidligere i gang med skolearbeidet, vel vitende om at perioder med samlinger og reiser vil kreve mye tid. For henne har idretten blitt en sterk motivator til å utnytte tiden bedre. Slik at hun kan reise på samlinger med god samvittighet.
“Man kan ikke lene seg på skippertak på samme måte som før.”
Mellom forelesninger, treningsøkter og reiser, har Emma funnet en balanse som fungerer: med blikket rettet både mot studiet og en potensiell OL-deltakelse. Når hun får spørsmål om det var en vanskelig beslutning, er svaret både ja og nei. Hun er klar over innsatsen som kreves, og hun er stålsikker på at dette er noe hun virkelig ønsker. For Emma handler det om friheten til å forme sin egen hverdag og å kunne satse fullt ut for det hun brenner for. Uten å måtte velge bort det ene for det andre. Ambisjonene strekker seg både mot legeyrket og toppidretten, og hun er fast bestemt på å finne nok timer i døgnet til å gi begge en reell sjanse.
Hvilken spesialisering ønsker du å ta?
Nevrologi og kardiologi har foreløpig vært mest spennende.
Hvis du skulle valgt et annet yrke, hva hadde det vært?
Var litt innom tanken på lærer, tannlege eller fysioterapeut, siden jeg synes det er spennende å jobbe med mennesker.
Hva er noe du har lært/erfart som medisinstudent?
Man kommer aldri til å føle seg ferdig utlært før eksamen - knekken kommer ofte kvelden før eksamen, men så går det alltid fint til slutt.
