Profil Norge: Filore Memtimin

Bilde: Liva Forsberg

Tekst: Srijan Kancherla

Filore Memtimin (25) er andreårs medisinstudent ved Universitetet i Oslo og illustratør i Æsculap, hvor hun blant annet stod bak forsiden til gjenopplivelsesutgaven. Hun flyttet til Norge som tolvåring, og har med seg en flerkulturell bakgrunn som preger både perspektivene hennes og veien inn i medisinen. Hun snakker uigurisk, engelsk, norsk, mandarin og japansk, språk som speiler ulike aspekter ved livet hennes. Disse språkene lar henne forstå og delta i en rekke kulturer, noe som har gitt henne en bred forståelse av mennesker og samfunn.

Veien til medisinstudiet har vært preget av både naturvitenskapelig nysgjerrighet og en kunstnerisk side. Hun har tegnet og malt siden hun var fem år gammel, samtidig som interessen for biologi alltid har vært til stede. Denne interessen stammer fra nysgjerrigheten om hvordan fysiologiske prosesser faktisk skjer. Hun trekkes mot det konkrete og visuelle ved kroppens funksjoner: hvordan smerte oppstår, hvorfor noe kiler, og hvordan gassutvekslingen i lungene faktisk foregår. Det å forstå mekanismene bak sykdom gir en egen tilfredsstillelse, spesielt når det kan knyttes til noe konkret og observerbart. Kunst og vitenskap opplevdes lenge som motsetninger, men gjennom medisin og arbeidet i Æsculap har hun funnet en måte å forene dem på. Inspirasjonen kom blant annet fra Khaled Hosseini og romanen Drageløperen, hvor særlig forfatterens legebakgrunn gjorde inntrykk. 

“Det å se Khaled Hosseini kombinere sin kunstneriske side med legeyrket inspirerte meg til å gjøre det samme.”

Musikken er også en del av dette kreative uttrykket. Filore har spilt både piano og fiolin, og var tidligere aktiv i orkester. Selv om hun spiller mindre nå, er pianoet fortsatt viktig for henne, da hun kan spille når hun trenger en distraksjon fra en travel hverdag. Den kreative siden har ikke forsvunnet, men fått en ny form. Gjennom Æsculap har hun kunnet gjenoppta tegningen og bruke den aktivt i studietilværelsen. For henne handler det ikke om å velge mellom kunst og vitenskap, men om å la dem utfylle hverandre.

Valget om å studere ved UiO var likevel ikke opplagt. Etter en bachelorgrad i biokjemi i Oslo var hun usikker på om hun ønsket å bli værende i samme by i ytterligere seks år, og vurderte blant annet NTNU. Erfaringen fra biokjemistudiet ga henne en introduksjon til krevende realfag, men overgangen til medisin ble ikke nødvendigvis lettere:

“Det hjalp egentlig ingenting – eksamen i cellebiologi var like ille selv om jeg hadde hatt biokjemi fra før.”

Til slutt valgte hun likevel å bli i Oslo. Nærheten til familie og venner ble avgjørende, og det som startet som et praktisk valg viste seg å være riktig. Hun trekker frem hverdagskvaliteter som viktige: gode leseplasser, kafeer og byrom, særlig rundt Nationaltheatret og sentrum, hvor hun finner ro i en ellers travel studiehverdag.

Frihet er vanskelig å definere og alle har sine egne måter å forholde seg til den. For Filore handler frihet om det helt nære og kroppslige, det enkle. Muligheten å leve uten begrensninger i egen hverdag. 

“Man merker ikke hvor viktig det er å være frisk før man mister det. Det er en form for frihet vi tar for gitt.”

For henne ligger friheten i det å kunne gå en lang tur uten smerter, trekke pusten dypt uten å tenke over det, sitte konsentrert med en bok på kafé eller bruke hendene til å tegne eller male. Det er de enkle tingene som gir en følelse av rom og bevegelse i livet, og nettopp derfor også det hun ønsker å bidra til å bevare hos andre gjennom medisinen.

Quickfire spørsmål:

1. Hvilken spesialisering kunne du aldri valgt?

• Endokrinologi: jeg kunne aldri tenkt meg å jobbe med hormoner hele tiden.

2. Hvilket fag ville du valgt å forelese i fremtiden?

• Embryologi, siden jeg føler at det ofte blir undervist på en uryddig måte, men det er veldig spennende hvis man lærer det på riktig måte.

3. Hva er en fun fact om deg?

• Jeg bet av underleppen til bestemoren min fordi jeg hadde lyst til å kysse henne litt ekstra…