Når ble det å være sliten normalt?
Tekst: Thesiha Theivendram
Illustrasjon: Filore Memtimin
Stress og lite søvn har blitt en vanlig del av hverdagen. Kanskje har vi blitt litt for vant til å være slitne.
Hvordan går det?"
"Bra, bare litt sliten."
Det er et svar vi hører såpass ofte at vi nesten ikke reagerer på det lenger. Alle sover litt for lite eller har litt for mye å gjøre. Samtidig lover vi oss selv hvile når eksamen er ferdig, arbeidsuken er over eller når ting har roet seg. Problemet er bare at det alltid kommer noe nytt. Når ble det egentlig normalt å være sliten hele tiden?
Stress er kroppens reaksjon på krav, press og utfordringer. Når vi blir stresset aktiveres det autonome nervesystemet, og kroppen frigjør blant annet hormonene adrenalin og kortisol. Vi blir mer skjerpet, puster raskere og får høyere puls. Dette er en naturlig reaksjon som hjelper kroppen med å håndtere utfordringer (1).
Stress er altså ikke alltid negativt. Litt stress før en eksamen, en presentasjon eller en krevende arbeidsdag, kan gjøre oss mer skjerpet. Kroppen reagerer på noe som krever ekstra oppmerksomhet, og når situasjonen er over skal den kunne roe seg ned igjen. Utfordringen oppstår når stresset varer over lang tid, og vi ikke får nok mulighet til å hente oss inn igjen. Langvarig stress kan blant annet føre til hodepine, hjertebank, søvnproblemer, og konsentrasjons- og hukommelsesvansker. Man kan også bli mer irritabel, engstelig eller nedstemt (1).
Likevel snakker vi ganske lettsindig om disse plagene. Vi er slitne. Vi sover dårlig. Vi klarer ikke å konsentrere oss. Men ofte fortsetter vi akkurat som før. Kanskje fordi det har blitt så vanlig? Som student er det lett å kjenne seg igjen i dette. Det er nesten alltid noe mer man burde ha gjort. Et kapittel man burde ha lest. En forelesning man burde ha sett. En oppgave man burde ha startet på tidligere. Når man endelig lukker pensumboken venter kanskje jobb, trening, venner eller andre ting man ønsker å få plass til i en allerede tettpakket timeplan.
Studentenes helse- og trivselsundersøkelse, SHoT, er Norges største undersøkelse om studenters helse og trivsel. Nesten 60 000 studenter svarte på undersøkelsen i 2022 (2). Ifølge undersøkelsen har 48% av studentene oppgitt at de hadde vært plaget med trøtthet og lite energi den siste uken, mens 25% rapporterte søvnproblemer (2). Tallene viser at belastninger knyttet til helse og trivsel er noe som kan gjøre studiehverdagen krevende. Tallene forteller mye, men den følelsen av at det alltid er noe mer man burde ha gjort, er nok kjent for mange studenter.
Når studiedagen er over kan sinnet fortsatt være til stede på lesesalen. Man kan sitte på sofaen, men tenke på alt man ikke rakk. Kanskje burde man lese litt til? Kanskje burde man forberede seg til morgendagen? Eller kanskje burde man trene, rydde eller svare på meldingene man har utsatt? Da blir spørsmålet: når hviler vi egentlig? Å ha fri er ikke nødvendigvis det samme som å hvile. Telefonen er sjelden langt unna. Selv når vi ikke studerer eller jobber, er vi tilgjengelige. Vi svarer på meldinger, sjekker sosiale medier og følger med på hva andre gjør.
Samtidig ser det ut som alle andre rekker utrolig mye. Noen trener før forelesning, leser hele dagen, jobber ved siden av studiene og rekker fremdeles å være sosiale på kvelden. Vi vet at sosiale medier ikke viser hele virkeligheten, men det er likevel vanskelig å ikke sammenligne med andre. For plutselig kan man få dårlig samvittighet av å gjøre ingenting.
Hvile er noe kroppen trenger, men likevel kan det føles som om vi må gjøre oss fortjent til den. Først skal oppgaven leveres, eksamen være over, og vakten være ferdig. Så kan vi prøve å slappe av. Men når én ting er ferdig, kommer gjerne den neste. Listen blir aldri helt tom.
Det sier også noe om hvordan vi snakker om det å være travel. Å ha mye å gjøre kan nesten høres positivt ut. Det viser at man er ambisiøs og produktiv. "Jeg har så mye å gjøre", er en helt vanlig setning. Men det føles nesten feil å si: "Jeg gjorde ingenting i helgen." Hvorfor det? Kanskje har vi begynt å se på hvile som det motsatte av produktivitet. Tid vi ikke bruker på å studere, jobbe, trene eller gjøre noe nyttig, kan fort føles bortkastet. Kroppen skiller ikke mellom en travel student og en ambisiøs student. Den reagerer fortsatt på belastning.
Helsenorge trekker frem søvn, hvile, fysisk aktivitet og grensesetting som tiltak som kan bidra til å redusere langvarig stress (1). Det høres enkelt ut. Sov nok. Ta pauser. Tren. Sett grenser. Men hvor lett er det egentlig når det alltid finnes noe mer man kunne ha gjort?
Når vi snakker om stress, havner mye av ansvaret hos den enkelte. Vi må bli flinkere til å planlegge tiden vår. Vi må legge oss tidligere. Vi må bruke telefonen mindre og bli flinkere til å si nei. Alt dette kan selvfølgelig hjelpe. Samtidig synes jeg vi bør være forsiktige med å gjøre stress til et problem den enkelte skal løse.
Helsenorge peker også på at langvarig stress kan være knyttet til blant annet arbeidspress, økonomiske bekymringer, mye ansvar og høye forventninger til seg selv eller fra andre (1). Da holder det kanskje ikke alltid å si at man bare må "stresse mindre". Vi bør også kunne spørre hvorfor så mange føler at de må rekke så mye.
Samtidig vil man ha relevant arbeidserfaring, være sosial og ta vare på seg selv. Hver av disse tingene kan være positive alene. Problemet oppstår når alt skal skje samtidig. Da kan hvile bli det første vi ofrer, fordi det ikke står på timeplanen og ikke har noen innleveringsfrist.
Vi kommer aldri til å leve helt uten stress. Det trenger vi heller ikke. Eksamen vil alltid være krevende. Noen arbeidsdager kommer rett og slett til å være hektiske. Enkelte perioder i livet vil innebære mer press enn andre. Problemet er kanskje ikke selve stresset, men at vi ikke får tid og ro til å hente oss inn igjen.
Vi snakker ofte om hvilepuls som pulsen kroppen har når den er i ro. Men kanskje burde vi også tenke på om hverdagen vår noen gang får den samme roen. Har hverdagen vår en hvilepuls? Finnes det perioder hvor vi faktisk kobler av, uten å tenke over hva vi burde gjøre etterpå?
Vi må kanskje bli flinkere til å gi hvile plass før kroppen sier stopp. Man skal ikke å være fullstendig utslitt før det blir greit å ta en pause. Å hvile betyr ikke at man er lat, uambisiøs eller kaster bort tiden.
Stress er en del av livet, og det kommer vi ikke helt unna. Det bør ikke være normalt å gå gjennom hverdagen og føle seg sliten time for time. Vi må ikke vente til vi er fullstendig utslitte før vi tillater oss selv tid til å hvile.
Litteraturliste
Helsenorge. Langvarig stress. Oslo: Helsedirektoratet; (hentet 2. september 2026). Tilgjengelig fra: Helsenorge – Langvarig stress
Studentenes helse- og trivselsundersøkelse. SHoT 2022. (hentet 2. september 2026).Tilgjengelig fra: Studentenes helse- og trivselsundersøkelse – SHoT 2022
