Hvilepulsen er i ferd med å forsvinne
Tekst: Nina Sadeq, leder av MMO Oslo
Illustrasjon: Niki Moghadam
Foto: privat
Aldri før har vi vært like skyldige i å jage bort roen som vi er i dag. Man skulle tro en full kalender tvang oss til å bruke de få tilgjengelige øyeblikkene til å finne fred. Likevel ser det ut til at vi ikke lenger tillater dagens tomrom det hulrommet som definerer dem. Disse små mellomrommene skal nå brukes for å optimalisere morgendagens avgjørende øyeblikk best mulig. Resultatet blir at færre lar hvilen nå dem. Vi insisterer på å holde hjernen aktiv i øyeblikkene den egentlig skal ha fri, og naturligvis følger kroppen etter.
Som medisinstudent kan man ikke legge skjul på den store arbeidsmengden som til enhver tid henger over en. En viktig del av å velge denne karriereveien er å akseptere at travelhet ikke lenger er et tilfelle, men en tilstand. Å konstant føle at man er på etterskudd er en obligatorisk del av medisinstudiet. Likevel forsvinner ikke dette stresset idet man forlater lesesalene og sykehusene. Travelhet er ikke lenger forbeholdt de mest travle blant oss. De siste årene har et høyt tempo i hverdagen blitt sammenlignbart med et statussymbol. En studie fra Columbia Business School viser at amerikanere oppfatter overarbeidede personer med lite fritid som høypresterende og vellykkede mennesker (1). Dette er en tankegang som langt flere har plukket opp i Norge de siste tiårene.
En mangel på pauser er nødvendigvis ikke hovedutfordringen vår. Pauser kan vi ta støtt og stadig. Det interessante er hvordan perspektivet på hvile har endret seg i løpet av de siste årene. Vi har nådd et punkt der hvile blir sett på som et verktøy, i stedet for en uanstrengt tilstand. Man hviler med et mål om å opptre bedre når man reiser seg igjen. Hvilen i seg selv har, bokstavelig talt, blitt målbar. Søvn og puls overvåkes konstant av diverse enheter med biometriske sensorer, og avslapning har nå blitt et nytt område man ønsker å prestere på. Det å bare eksistere i øyeblikket kan til og med føles radikalt.
Psykologene Matthew Killingsworth og Daniel Gilbert ved Harvard viste i 2010 at menneskehjernen ikke alltid har fokus der vi tror. Forskerne gjennomførte en studie der de avdekket at vi i gjennomsnitt bruker 47% av tiden vår på å ha tankene et annet sted enn i øyeblikket vi befinner oss i (2). Årsakene er utvilsomt individuelle.
Til tross for dette finnes det en fellesnevner for mange: nemlig et underliggende mål om å lykkes i livet. Det er jo en selvinnlysende sannhet at de aller fleste ønsker seg et godt liv. Utfordringen oppstår når standarden for "et godt liv" stadig heves.
Det fremstår som om vi har gitt andre mennesker makten til å bestemme definisjonen av et verdig liv. Vi tilbringer store deler av tiden vår, som vi hevder vi har for lite av, foran en skjerm hvor vi observerer kunstige liv levd av mennesker som egentlig ikke betyr noe for oss. I tillegg til å beundre disse menneskene, lengter vi etter livsstilen de promoterer. Det er ikke nødvendigvis noe galt i det, for det er selvsagt nyttig for alle å ha ambisjoner om et bra liv. Det å trå utenfor komfortsonen fra tid til annen kan bidra til å bygge robusthet. Likevel kan det ikke være sunt å stadig etterstrebe en annen tilværelse enn sin egen. Hvordan påvirker det den psykiske helsen å aldri være tilfreds med seg selv?
Opplevelsen av å aldri oppfylle krav man stiller til seg selv, forårsaker kronisk stress hos mange. I motsetning til akutt stress er ikke langvarig stress noe vi kan dra nytte av. En akutt stressrespons resulterer i at vi føler oss skjerpet i øyeblikket, mens en vedvarende stresstilstand gjør at det parasympatiske nervesystemet forblir undertrykt i en lengre periode. I en slik situasjon er det en varig aktivering av HPA-aksen (hypothalamushypofysen-binyrebark-aksen) og et forhøyet kortisolnivå som preger kroppen. Derfor er det ikke uvanlig at overbelastning over tid gjør oss sårbare for angst, og øker risikoen for en rekke sykdommer.
Hvordan kan vi ønske hvilepulsen velkommen tilbake, særlig når vi lever i et samfunn der konstant feilfri prestasjon belønnes, og det motsatte oppleves som et nederlag? Først og fremst kan vi ta de små øyeblikkene tilbake. For vårt eget beste bør vi frigjøre oss fra tanken om at vi er nødt til å perfeksjonere hvert sekund av dagen, hver eneste dag.
Vi er alle opptatt av å ha mest mulig kontroll over våre egne liv, men når vi ikke lenger tillater oss selv aktiviteter uten umiddelbare resultater, glemmer vi verdien av livet her og nå. Det å danne seg en viss formening om hvem vi er, løsrevet fra egne prestasjoner og resultater, gjør det enklere å akseptere oss selv på dager der vi ikke har krysset av alle punktene på gjøremålslisten. Kanskje er dette nettopp det første steget mot å praktisere mer raushet mot oss selv. I tillegg kan det å aktivt forsøke å skape åpenhet rundt utfordringer i hverdagen bidra til å endre denne hastverkskulturen.
Generell åpenhet rundt psykisk helse er en av hjertesakene til studentforeningen Medisinernes Mentale Helseopplysning (MMO). Foreningen arbeider for å skape et miljø med rom for å snakke ærlig om det som ofte forblir usagt. På denne måten kan forestillingen om at man må mestre livet på egen hånd, brytes ned. Det å rette oppmerksomheten mot psykisk helse i løpet av studietiden kan være avgjørende for mange, da god psykisk helse ikke automatisk oppnås i det sekundet livet blir mindre travelt. MMO jobber aktivt for medisinstudenter ved å arrangere faglige og sosiale arrangementer, helt uten kostnad for studentene som deltar.
Litteraturliste
Bellezza S, Paharia N, Keinan A. Conspicuous Consumption of Time: When Busyness and Lack of Leisure Time Become a Status Symbol. J Consum Res. 2017;44(1):118-138.
Killingsworth MA, Gilbert DT. A Wandering Mind Is an Unhappy Mind. Science. 2010;330(6006):932.
