Kronikk: En ny sjanse

Illustrasjon: Lea Dormagen

Tekst: Selin Çallı

Å få livet i gave: En enkelt donor bærer i seg potensialet til å redde inntil syv liv (1)

Et samfunnsprosjekt

Organdonasjon bygger på enkeltmenneskers vilje til å gi. En vilje som er helt avgjørende for pasienter som står i kø for en ny sjanse i livet. Handlingen forutsetter en nasjonal satsing tuftet på frivillighet. For ingen kan motta hvis ingen er villige til å gi, og derfor er bevisstgjøring et kollektivt ansvar. En forutsetning for å donere er god informasjonsflyt og veiledning. Individet må settes i stand til å reflektere over verdien av sine organer når de ikke lenger er til nytte for en selv, men heller kan hjelpe andre (1).

Dette er et tema som angår hele samfunnet, men er befolkningen tilstrekkelig opplyst til å ta et slikt autonomt valg? Her spiller Stiftelsen Organdonasjon en nøkkelrolle ved å arbeide for å øke donorraten, og dermed livreddende transplantasjoner. Gjennom samarbeid med både kommersielle aktører og religiøse institusjoner løftes debatten ut i det offentlige rom (2).

Donasjonsmetoder

Når vi snakker om organdonasjon skiller vi mellom bidrag fra levende og avdøde givere. Begge krever grundige vurderinger for at donasjonen forblir en trygg og forsvarlig prosess for alle parter. Levende donasjon handler om å donere en nyre eller en del av leveren mens man selv er i live (3). Donasjon fra en avdød giver skjer tradisjonelt etter diagnosen hjernedød, som vil si at blodtilførselen til hjernen irreversibelt har opphørt (Donation after Brain Death, DBD). I nyere tid har man også implementert metoden cDCD (Controlled Donation after Circulatory Death). Her erklæres døden etter varig hjerte- og åndedrettsstans, som igjen fører til opphør av blodtilførsel til hjernen. Denne metoden utvider mulighetsrommet for at flere kan få oppfylt sitt ønske om å være donor (3).

Status og utvikling i det norske donasjonslandskapet

I 2025 nådde norsk transplantasjonsmedisin viktige milepæler. Totalt ble det gjennomført donasjoner fra 119 avdøde og 71 levende givere, sistnevnte i form av nyre- eller leversegmenter. Samlet ble 429 organer donert, noe som sikret 420 pasienter en ny sjanse i livet – en økning på 37 transplantasjoner fra foregående år (4). I tillegg markerer etableringen av Nasjonal kompetansetjeneste for organtransplantasjon i september 2025 et veiskille. Tjenestens mandat er å profesjonalisere de 28 donorsykehusene i Norge ved å sikre nødvendig kompetanse og logistiske forutsetninger. Målet er en økning i donorratene på inntil 30%. Dette skal oppnås gjennom bedre identifisering av potensielle donorer. Vel så viktig er tjenestens fokus på å ivareta pårørende gjennom profesjonell veiledning og omsorg i en kritisk fase (5).

Selv om over 14 000 nordmenn har fått livet i gave siden 1969, viser statistikken utfordringer (1). Ved utgangen av september 2025 sto 575 pasienter på venteliste, hvorav en betydelig andel ventet på nyretransplantasjon (4). Donorraten var 21,18 per million innbyggere. Sett i et tiårsperspektiv er trenden synkende sammenlignet med befolkningsveksten, og Norge ligger i perioder bak våre nordiske naboland (6).

Mangfold og barrierer i et flerkulturelt samfunn

Donasjonsviljen er generelt høy. Likevel speiler ikke donormassen i tilstrekkelig grad det flerkulturelle Norge. Mangelen på donorer med minoritetsbakgrunn er kritisk. Når vellykkede transplantasjoner krever ofte genetisk match og samsvarende vevstyper, kan pasienter med minoritetsbakgrunn oppleve uforholdsmessig lang ventetid (7).

For å sikre en rettferdig tilgang til helsehjelp må informasjonsflyten tilpasses alle lag av befolkningen. Samarbeidet mellom Stiftelsen Organdonasjon og Islamic Cultural Centre i Oslo fra 2019 er et eksempel på nødvendig brobygging for å adressere kulturelle og religiøse barrierer. Samarbeid som dette er også viktig for å sikre mindre usikkerhet knyttet til temaet (7).

Bak statistikken: enkeltmennesket i fokus

Organdonasjon befinner seg i skjæringspunktet mellom medisin, etikk og menneskelige relasjoner. Tallene viser både fremskritt og utfordringer, og bak statistikken finnes enkeltmennesker som venter på en ny sjanse. Hele 71% av pårørende til transplantasjons-trengende pasienter som ble spurt i 2025, ga sitt samtykke til organdonasjon (8)

Samtidig står pasienter og pårørende i livets mest sårbare øyeblikk, der beslutninger må tas i møte med sorg, håp og usikkerhet. Derfor handler organdonasjon ikke bare om medisinske muligheter, men også om tillit, kunnskap og bevisste valg tatt før situasjonen oppstår. 

Når flere tar stilling til organdonasjon, styrkes også grunnlaget for likeverdig behandling. Et informert samfunn kan redusere usikkerhet hos pårørende, bidra til bedre representasjon i donormassen og gi flere pasienter muligheten til å få livet i gave. Selv om man aldri vil nå full tilslutning, kan økt bevissthet og åpen dialog bringe oss nærmere et helsevesen der færre må vente – og flere får leve videre.

Bibliografi

[1] Stiftelsen organdonasjon. Hvorfor bli organdonor? [Internett]. Oslo: Stiftelsen organdonasjon; [hentet 21.03.2026]. Tilgjengelig fra: https://organdonasjon.no/sporsmal/hvorfor-bli-donor/

[2] Stiftelsen organdonasjon. Organdonasjon må være basert på din frie vilje [Internett]. Oslo: Stiftelsen organdonasjon; [hentet 21.03.2026]. Tilgjengelig fra: https://organdonasjon.no/organdonasjon-ma-vaere-basert-pa-din-frie-vilje/

[3] Stiftelsen organdonasjon. Hvem kan donere og hva kan doneres? [Internett]. Oslo: Stiftelsen organdonasjon; [hentet 21.03.2026]. Tilgjengelig fra: https://organdonasjon.no/faq-kategori/2-hvem-og-hva/

[4] Stiftelsen organdonasjon. Rekordfå venter på lunge, rekordmange på nyre [Internett]. Oslo: Stiftelsen organdonasjon.; oppdatert 23.01.2026 [hentet 21.03.2026]. Tilgjengelig fra: https://organdonasjon.no/rekordfa-venter-pa-lunger-rekordmange-pa-nyre/

[5] Stiftelsen organdonasjon. Nasjonal kompetansetjeneste på plass [Internett]. Oslo: Stiftelsen organdonasjon; oppdatert 03.09.2025 [hentet 21.03.2026]. Tilgjengelig fra: https://organdonasjon.no/nasjonal-behandlingstjeneste-pa-plass/

[6] Stiftelsen organdonasjon. Statistikk [Internett]. Oslo: Stiftelsen organdonasjon;[hentet 21.03.2026]. Tilgjengelig fra: https://organdonasjon.no/om-oss/statistikk/#:~:text=119%20avd%C3%B8de%20donorer%20ga%20organer,controlled%20donation%20after%20circulatory%20death).

[7] Stiftelsen organdonasjon. Organdonasjon og etnisitet [Internett]. Oslo: Stiftelsen organdonasjon; [hentet 21.03.2026]. Tilgjengelig fra https://organdonasjon.no/organdonasjon-og-etnisitet/

[8] Oslo universitetssykehus. Årsrapport 2025 [Internett]. Oslo: Oslo universitetssykehus; [hentet 21.03.2026]. Tilgjengelig fra https://organdonasjon.no/content/uploads/2026/01/ous_q4-don-tx-tall.pdf