BØ!

Tekst: Astrid Arnesen, Jonna Jeon og Selma Størmer-Antonsen
Ilustrasjon: Elsai Mousavi

Det hele startet med Gaute Grøtta Grav,
som gjorde hvilepuls til det nye krav.
Fra TV og media til studentenes sal,
var hvilepuls plutselig blitt vår nye moral.

For hvilepuls er mer enn et tall på en klokke,
det er noe som kan få en medisinstudent til å sjokke.
Professoren sier: "Slapp helt av, hør hjertet slå!",
før han brått slår i pulten "BØ!" se sympaticus nå.

Fra parasympaticus til fight or flight,
på null komma niks er hvilepulsen tight.
Blodsmaken kjennes allerede i munn,
fra en rolig student til en pesende hund.

Birkenkrigeren følger sin puls med stor tro,
på Strava og klokke, later som hvilepuls er sone to.
"Jeg pleier å ha førtito, men i dag har jeg førtifem!",
Dette kan umulig være normalt: "Jeg tror jeg er syk, hjelp meg hjem!".

Søvnscoren er nede og alarmen går,
slag, influensa, og kreft er diagnoser han spår.
Hypokonderen kjenner at katastrofen er nær,
kona spør: "Er det mulig å være så sær?"

For optimalisering er blitt vår tids religion,
vi måler hvert sekund av vår eksistens med presisjon.
Seks timer søvn? Det er selvfølgelig for lite, åtte og en halv?
Da kan man begynne å skryte.

Og PBL, ja, der blir det stilt,
når læreren spør, går pulsen vilt.
Studentene ser på hverandre, og panikken spres fort,
for ingen vil opp på tavla og gjøre seg bort.

"Hvem vil forklare mekanismen bak Viagra?"
spørres det brått. Stillheten er total, studentene drømmer om noe vått.
Blikkene flakker, og stressnivået slår inn,
Professoren peker: "Du har ikke sagt noe i timen min".

Så kanskje bør vi ta et skritt tilbake,
la klokka ligge og la det gode liv få smake.
Helse er mer enn detaljoptimalisering,
for kroppen er absolutt ingen børsinvestering.

Gaute kan måle hvilepuls fra morgen til kveld,
mens vi andre kanskje prøver å leve litt selv.
Så legg bort klokka, pust rolig og le,
for hjertet ditt kan faktisk slå uten at du følger med.