Historisk tilbakeblikk: Burde alle være fri til å studere medisin?

Om avveiningen mellom vordende medisinstudenters ønsker, og hensyn til eksisterende studenter.

Tekst: Thora Selsøvold

Medisinstudiet ligger stadig blant studiene med landets høyeste poenggrense. De fleste studenter har måttet fintelle sine poeng fra videregående, og mange har påkostet seg forbedrede vitnemål mens de ventet på alderens visdom og ekstrapoeng. Et blikk i Æsculaps utgaver snaue hundre år tilbake, gir glimt av en annen hverdag. Over flere utgaver debatterte studenter og professorer hvem som skulle kunne få opptak til medisinstudiet (1,2).

Den gang debatterte leger og studenter hvorvidt adgangen til studiet skulle begrenses eller ikke. I 1926 kunne nemlig enhver med eksamen artium, en eksamen som kvalifiserte for å studere ved universitet, ta fatt på medisinstudiene. Begrensningen til studiet lå slik i hvem som skulle ha tilgang til artium, som slettes ikke var enhver. Likevel vokste andelen medisinstudenter, og leger var derfor bekymret for yrkets bærekraft når stadig flere yngre kolleger skulle ut i tjeneste. På 1920-tallet var Norges behov for leger mer moderat enn dagens, med omtrent 1700 innbyggere per lege i 1926 (3), i kontrast til dagens 200 (4). Studentene på sin side var fortvilet over plasstrengselen i undervisningen.

(Det er hvert fall noe dagens studenter kan kjenne seg igjen i.)

Opptakskrav ble ikke innført før i 1940 (5). I vår egen tid endres snart opptaksreglene for høyere utdanning generelt. Fra fjerning av alderspoeng og tilleggspoeng for høyere utdanning, til en reduksjon i realfagspoeng og ekstrapoeng for fremmedspråk.

Samtidig vil muligens karakterkravene reduseres som følge av opprettelsen av flere studieplasser. Men debatten om hvorvidt aspirerende medisinstudenter heller burde sorteres etter deres ferdigheter i essayskriving, intervju, egnethetstester, og what not, vil rase videre.


Litteraturliste:

  1. Æsculap. 1925. Tilgjengelig fra: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019011881060_001

  2. Æsculap. 1926. Tilgjengelig fra: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018052381043_001

  3. Legefakta. Tidsskrift for Den norske legeforening [Internett]. [oppdatert 29. mai 2003; hentet 30. mars 2026]. Tilgjengelig fra: https://tidsskriftet.no/2003/05/aktuelt-i-foreningen/legefakta-0

  4. Internasjonale sammenligninger. Den norske legeforening. [Internett]. [oppdatert 11. april 2024; hentet 30. mars 2026]. Tilgjengelig fra: https://www.legeforeningen.no/om-oss/legestatistikk/helsestatistikk/internasjonale-sammenligninger/

  5. Larsen Ø. Legene og samfunnet. Oslo: Seksjon for medisinsk historie, Universitetet i Oslo / Den norske lægeforening; 1986

  6. Samordna opptak. Nye regler fra 2027 for opptak til høyere utdanning [Internett].  Oslo: Samordna opptak. [hentet 14. april 2026]. Tilgjengelig fra: https://www.samordnaopptak.no/universitet-og-hogskole/aktuelt/nye-regler-for-opptak-til-hoyere-utdanning.html

  7. Os I, Langballe M, Jensen HLB, Rosvold EO, Grasmo-Wendle UH. Opptak på medisinstudiet – bør vi vurdere mer enn karakterer? Tidsskr Nor Legeforen. 2018;138(13). doi: 10.4045/tidsskr.18.0385



Previous
Previous

Forskningsnytt: Celleterapi ved Parkinsons & siRNA Lipidbehandling

Next
Next

Bokanmeldelse: Skildringar frå ein tidlegare frisk mann