Hilsen fra March Meeting i København
Tekst: Elise Skimmeland, Bilder: Privat
Gjennom den første uka i mars opparbeidet jeg mine første internasjonale erfaringer gjennom Nmf. Medisinstudenter fra hele verden møttes til International Federation of Medical Students Associations (IFMSA) sin generalforsamling, kalt March Meeting, i København. På veien hjem til Norge tok vi med oss både fine erfaringer, ny kunnskap og flotte menneskemøter, men også refleksjoner om hvordan verdenssituasjonen påvirker oss på ulike måter.
Som et bakteppe for møtet, lå frihet og mangelen på det. Mens mange land var til stede med full delegasjon, var det også frafall av andre lands delegasjoner. Dette i kjølvannet av krigen i Iran og anspente politiske situasjoner. Blant delegasjonene som fikk til å delta, satt flere med spørsmål om nære og kjære fremdeles var trygge. Derfor gikk flere av delegasjonene sammen med felles uttalelser til støtte for de som var og er berørt.
Som leder av Nmf, tilbringer jeg mye tid på å tale om hvordan solid grunnutdanning kan bidra til å skape trygge leger. Derfor deltok jeg i Standing Committee on Medical Education (SCOME). Gjennom sesjoner i denne komiteen fikk vi høre små foredrag og jobbet sammen i grupper. Temaet grunnutdanning kan høres tørt ut, men handler egentlig i liten grad om spesifikke forelesninger og detaljer for læring. Arbeidet i Nmfs grunnutdanningskomité handler mer om hvordan vi best kan lære, og hvordan utdanningen bør formes.
Kvalitetsforbedring i medisinsk utdanning, studentmedvirkning og samfunnsansvar var gjennomgående temaer. Gjennom diskusjoner med andre delegasjoner hentet vi ny inspirasjon til å drive påvirkningsarbeid, men også en påminnelse om at vi er heldige som studerer i Norge, hvor fakultetsledelse og myndigheter ønsker dialog med studentene. Frihet til å forme egen utdanning, er frihet til å forme den fremtidige helsetjenesten.
Min favorittsesjon handlet om menneskerettigheter og medisinsk grunnutdanning. Her ble menneskerettigheter knyttet opp mot pasientsikkerhet og medisinsk etikk. Selv om mye av innholdet lignet det jeg allerede kjente fra utdanning ved UiO, ga tilnærmingen et nytt blikk: når rettigheter settes på spill i konkrete kliniske situasjoner, blir frihet noe mer enn et prinsipp. Det blir noe vi må ta stilling til, særlig i møte med pasienter, systemer og hverandre.
Alle i delegasjonen vår deltok på ulike sesjoner på formiddagene, og ved lunsjtider samlet vi oss for å oppsummere, debriefe og reflektere i fellesskap. Både dette, og det fantastiske sosiale opplegget på kveldene, la til rette for at vi kunne bli godt kjent med hverandre. I tillegg ble vi kjent med hundrevis av andre engasjerte medisinstudenter rundt kloden. Alt dette ga ny motivasjon til å fortsette arbeidet for bedre medisinutdanning hjemme.
Noe av det viktigste jeg sitter igjen med etter March Meeting, er den manglende takknemlighet for friheten vi har til å engasjere oss. Til å være uenige. Til å påvirke utdanningen vår. Denne friheten må vi benytte til å stille krav til utdanningen vår. Vi må løfte blikket utover egne studiehverdager, og bruke påvirkningskraften vår til å gjøre medisinstudiet bedre for flere.
