Anmeldelse av Medisinerrevyen i Bergen

Bilder: Privat

Tekst: Lesefantomet

Varigheten av en hel profesjonsutdanning var tiden det tok for å få gjenopplivet medisinerrevyen igjen på UiB. For første gang på seks år sto medisin- og tannlegestudenter på scenen, i et intimt lokale på Cornerteateret, og fremførte det som forhåpentligvis blir en fast tradisjon i årene fremover. 

Med både musikalske innslag, dans og gode punchlines, inneholder Falsk Positiv nærmest alt. Tematikken i forestillingen er ikke bare knyttet til legerollen, eller studentlivet (og spesielt livet som medisinstudent på Haukeland), men også temaer de fleste som følger nyhetsbildet kan gjenkjenne fra det siste året. 

I åpningssketsjen møter vi en syk klode som besøker den late legen. Ingen overraskelse. Denne kloden møter vi ikke igjen før i avslutningsnummeret og får vite at kloden har testet falsk positiv. Sirkelkomposisjonen er det eneste som har med selve tittelen å gjøre. Tematikken i resten av revyen er spredt, men den treffer nok alle som er i salen på et eller annet vis. Dette kan treffe studentene som nylig ble «ICEd» av venner, sammenliknet med innvandrerne i USA. Eller hos de der Klarna-regningen har forfalt. Dersom man ikke tilhører den massen, kan vitser om Mette-Marit eller helsedirektøren i nord være gjenkjennbare. Derfor gjør det ikke noe at tematikken ikke har en tydelig rød tråd, alt fordi enkeltsketsjene som regel er av høy kvalitet. Og her må man nok takke skuespillerne for en ekstremt god gjennomføringsevne. Spesielt må man bite seg merke til Petter Hafskjær Dammen sin evne til å memorere både land og kjønnssykdommer (med melodien til Yakko's World), og Hannah Øyen Flemmen sin gode danske uttale. 

Ikke nok med det! Man får god underholdning mellom sketsjene, alt takket være et revyband som ikke bare virker komplementerende til sketsjene, men som like godt kunne skinne helt for seg selv. Dansegruppen er også dyktig, der de har fått sine egne numre gjennom revyen. Dette fungerer fint slik at de ikke bare blir bakgrunnsdansere for skuespillerne. 

Alt i alt: enderesultatet tyder på at alle som har bidratt til revyens comeback har gitt en enorm innsats. Det er ingen garanti for at en forestilling skal gå knirkefritt, i alle fall ikke første gang etter et langt avbrudd. Sketsjene er over jevnt gode og tilkaller latter frem i salen gjennom hele forestillingen. Kan det også ha noe med promillen som ofte kommer i hånd med revyer hvor det er skjenkebevilgninger? Skuespillerne spiller godt, og lar ikke eventuell sceneskrekk ramme dem. Sammen med både dansegruppen og revybandet, blir revyen hevet enda ett hakk da disse hjelper godt med å styrke helhetsinntrykket. Man burde også vende blikket mot alle bak kulissene: kostymene fungerer fint til de ulike sketsjene og har god harmoni til dansenumrene. Derfor kan man enkelt konkludere med at revyen ble en suksess, og ønsker den hjertelig velkommen tilbake i salene i Bergenby.