Satire: Egget mot verden
Illustrasjon: Liva Forsberg
Tekst: Liva D´Lisha Forsberg
Egget er ikke passivt. Det kjemper en brutal kamp, og det er på tide at vi forteller den historien.
Historien om spermiet
Historien om hvordan man blir til kjenner nok alle igjen. Utallige ganger har vi blitt matet fortellingen om spermienes tøffe kappløp for den gjeveste prisen; det ventende og fagre egget. Vi hører om millioner av soldater som dør i kampen. For bare én kan trenge inn og befrukte egget (1), og dét blir til deg! Du, altså fars DNA, var den seirende i kampen om livet. Men tar det ikke to for å lage et liv?
Med denne skildringen skulle man nesten tro at egget på magisk oppsto i livmoren, alltid klar for å bli befruktet. Biologien sier noe annet. Egget tar en, om ikke mer, vill og brutal reise enn spermiet. Men dette er noe vi hverken lærer eller hører om. Hvorfor det? Egget, som representerer kvinnen, skildres gjerne som den passive og mottagelige. Samtidig beskrives spermiet, representativt for mannen, som den aktive krigføreren…
Har en kvinnefiendtlig kultur vært med på å forme språket vi bruker til å skildre biologien?
Eggets reelle kamp
Eggets historie er for de fleste helt fremmed. Vi som medisinstudenter og fremtidige leger kan være med å fremstille denne historien i et helt annet lys. Det er teknisk sett riktig at befruktningen omhandler sædcellens ferd. Men å kun peke på den ene delen av unnfangelsen er som å kun høre på én side av en debatt og kalle det hele sannheten. Så istedenfor å gjenfortelle reisen til sædcellen, kan du med like stor faglig begrunnelse og entusiasme fortelle denne historien når spørsmålet om hvordan du ble til kommer opp:
Du kom fra egget. Du startet din reise i magen til bestemor. Der ble din mor dannet, og fra hennes første uker som foster begynte dannelsen av alle hennes framtidige kjønnsceller. Ved din mors fødsel hadde hun 1-2 millioner eggceller, hvorav bare noen hundre tusen overlevde fram til puberteten (2). Du så dine søstre dø én etter én, men du levde videre. Du var én av 400-500 egg som noen gang fikk modne fullstendig (2). En måned var det din tur. Endelig ble du selektert som beste kandidat. Du samlet næringsstoffer, og vokste til næringskapselen din var på størrelse med en drue (3). Til slutt ble kapselen så stor at den sprakk. Du føyk så ut i bukhulen, og forlot et krater i eggstokkene som fremdeles er der, til den dag i dag. Heldigvis klarte fimbriene å fange deg opp, før du gjorde din reise videre ut til ampullen av egglederen. Helt til slutt kom en sædcelle, og du lot den inn. Du valgte, omfavnet og fusjonerte deg med sædcellen som din far etterlot seg hos din mor. Slik ble du, og alledine formødre til.
Egget og kulturen
Fortellinger som meddeles utformer forventningene vi har, og våre forventninger former fortellingene. Egget var nemlig aldri passivt i sin natur. Denne stereotypen om jomfruen i nød har lenge vært med på å konstruere bildet om at kvinner er passive, og ikke aktive aktører i sine egne liv. I den gamle (og utdaterte) befruktningshistorien ser vi at kvinnen blir sett på som en beholder for andres liv. Kun en vert for liv, og ikke en aktiv deltaker i livet.
Mange kvinner føler dermed en subtil dissonans mellom kropp og selv, fordi man ikke hører historier om kvinnekroppen som en kompetent, kraftig og selvstendig aktør. Kroppen fremstår som noe som hender kvinnen, nærmest en syke, og ikke en fullverdig og fantastisk del av henne.
Utallige problemer og kliniske symptomer hos kvinner har blitt festet på reproduksjonssystemet, uten å orke å se etter bakenforliggende årsaker. Hormoner er skylden for alt, menstruasjon sees på som tabu, og kvinners smerte blir ikke tatt på alvor. Én av årsakene bak dette ligger i at samfunnet lærer kvinner til å svelge eller vike unna det som er vondt. Ikke å handle på det. Kvinner skal jo ikke gripe inn eller ta initiativ.
Dette er det kulturen sier, ikke biologien.
Språket vi har arvet bærer nettopp med seg dette: fordommer og stereotyper. Det er en stor forskjell å si at et spermie trenger seg inn i et egg, i motsetning til å si at de sammensmeltet. Dette er et resultat av språkbruk med en underliggende agenda om å fremheve et verdenssyn som ikke passer biologien. La oss heller ta inspirasjon fra biologien og den aktive, hensynsløse eggcellen!
Kilder:
1.Befruktningen, hva skjer? - NHI.no [Internet]. NHI.no. 2008 [cited 2026 Feb 5]. Available from: https://nhi.no/familie/graviditet/svangerskap-og-fodsel/livsstil/svangerskap-gode-rad/befruktningen-hva-skjer
2.Hall JE, Hall ME. Guyton and Hall Textbook of Medical Physiology. 14th ed. Elsevier; 2021. p. 1053
3.Siri Kløkstad. follikkelfase [Internet]. Store medisinske leksikon. Store norske leksikon; 2024 [cited 2026 Feb 5]. Available from: https://sml.snl.no/follikkelfase?
