På tide å rope høyt!

Oct 14

Tekst: Elisabeth Tran, Ola Løkken Nordrum og Sara Soraya Eriksen

For førti år siden gikk verdens leger sammen mot en stor helsekrise: atomkrig. Gjennom et engasjement for å trygge verdens befolkning, kom leger fra øst og vest sammen og dannet den internasjonale legeforeningen mot atomkrig - en organisasjon som den 10. desember 1985, vant Nobels Fredspris. Er det på tide at vi igjen går sammen mot en helsekrise?

Hva leger engasjerer seg i har en betydning

Mikhail Gorbatsjov, tidligere leder av Sovjetunionen, har uttalt at særlig to faktorer har vært avgjørende for hans tankegang rundt nedrusting av atomvåpen. Det ene var de tusenvis av brevene han fikk fra små barn og det andre var hans møte med leger.

Siden 2001 har det blitt gjennomført en årlig studie, Edelman Trust Barometer med mål om å kartlegge hvilken tillit befolkning verden over har til ulike institusjoner [1]. Forskere og leger kommer best ut på tillitsbarometeret. På andre enden av skalaen: journalister og myndigheter. Gorbatsjov og funnene i Edelman Trust Barometer er bare to av utallige eksempler på at hva leger engasjerer seg i har en betydning. Vi står nemlig i midten - vi mottar tillit fra befolkningen og ørene til statsledere.

Klima=helse

Klimakrisen er vår tids største helsetrussel [2]. Den konkrete trusselen i en atomkrig med potensiale for øyeblikkelig utslettelse, er nå blitt akkompagnert med trusler om sakte økninger i temperaturer, svevestøv, havnivå, pollen, stormer, flom og tørke. Kilotonnevis av kjernevåpen har fått selskap av milliardvis av partikler med karbondioksid. For å forstå alvoret i klimatrusselen er det nødvendig å ha de medisinske faktaene på det rene. Hva er egentlig helsekonsekvensene av klimaendringer?

🔥 Hetebølger
Sommeren 2003 gikk 70 000 mennesker bort for tidlig som en direkte eller indirekte følge av ekstrem varme varme [3]. Hyppigere og mer ekstreme hetebølger vil særlig ramme tett befolkede områder i tropene, hvor det i perioder vil bli livsfarlig å oppholde seg uten kunstig avkjøling.

💧 Tilgang på mat og rent vann
Tilgang på mat og rent vann vil bli kritisk for et økende antall mennesker. Under- og feilernæring, diarésykdommer og andre infeksjoner vil øke, med økt dødelighet og nedsatt funksjonsevne i utsatte befolkningsgrupper. Årlig dør allerede 1,4 millioner mennesker av patogenforurenset (patogen = sykdomsfremkallende, red.anm.) drikkevann. Det vil også bli en økning i plante- og dyresykdommer som følge av klimaendringer. Med graden av utbredelse på matvarehandelen verden over, er følgene av dårligere matsikkerhet potensielt enorme.

🦟 Vektorbårne sykdommer
En del vektorbårne sykdommer vil spres til nye geografiske områder, herunder Nord-Europa. I Norge er det forventet at omfanget av flåttbårne sykdommer vil øke grunnet økt nedbør, samtidig som nye flåttarter med andre smittestoffer vil spre seg [4].

🏠 Ubeboelige landområder
Tørke, avlingssvikt, flom- og vindskader, havstigning og mangel på rent drikkevann, vil etter hvert gjøre større landområder ubeboelige og tvinge mange hundre millioner mennesker på flukt fra sine hjem. Eksempelvis har et varmere og fuktigere klima ført til utbrudd av gresshoppesvermer, som har spist opp områder med avlinger tilsvarende 113 000 fotballbaner. Dette har spesielt rammet sårbare lokalsamfunn i Somalia, Kenya og Etiopia [5].

🏹 Konflikter og krig
En av de mest ekstreme tørkeperiodene i Syria noensinne, i 2006-2010, forvandlet 60% av landets fruktbare jord til ørken. 1,5 millioner mennesker måtte migrere til byer som allerede var overbefolket, noe som ga grobunn til voldelige opprør i 2011 [6]. Dette er ett av flere eksempler på at klima- og naturendringer øker risikoen for konflikter og krig, med ytterligere tap av menneskeliv, skader og sykdommer som følge.

🚗 Luftforurensing
Høye nivåer av luftforurensning kan føre til alvorlige skader på lunger og hjerte- og karsystemet. Økt forurensing forverrer luftkvaliteten og vil gi økt prevalens av luftveislidelser som astma, KOLS og lungekreft. En rekke studier viser også at eksponering for luftforurensing, både kortvarig og langvarig, gir økt sykelig og dødelighet blant hjerte- og karsyke pasienter [7].

🧠Mental helse

Det er forventet en økt andel psykiske sykdomsbilder, samt forverring av eksisterende diagnoser gjennom tap av arbeid og livsgrunnlag grunnet ekstremvær, økende temperaturer og tap av naturressurser [8]. Samtidig er mindre kontakt med natur forbundet med en økt risiko for å utvikle sykdomsbilder som depresjon og angstlidelser [9]. Klimaendringenes effekt på mental helse har allerede preget den medisinske terminologien, og begrep som «sostalgi», en følelse av engstelse grunnet klimaendringer, har blitt presentert [10]. «Økologisk sorg», «klimaangst», og «økologisk depresjon» er andre fenomen relatert til klimaendringer og mental helse som har dukket opp de siste årene.

Noen av oss har kanskje sett for seg et liv i 2050 med ferieturer til verdensrommet, biler som kjører seg selv, «nanobots» som gir målrettet behandling i kroppen. Klimakrisen utvikler seg derimot i en så enorm fart, at dersom vi ikke evner å stoppe denne utviklingen, må vi i dette framtidsperspektivet også se for oss millioner av klimarelaterte dødsfall årlig.

Desto mer skremmende er det at vi absolutt ikke trenger å reise frem til 2050 for å vitne helsekonsekvensene av klimakrisen. I 2015 kunne 8,8 millioner dødsfall i verden tilskrives luftforurensning. Til sammenligning døde 7,2 millioner mennesker av røyking det samme året. Det er allerede mennesker som tvinges på flukt fra tidligere beboelige landområder og klimarelaterte katastrofer preger allerede verdensbildet. I 2012 førte ti klimarelaterte katastrofer i USA alene til 20 000 sykehusinnleggelser samt 10 milliarder amerikanske dollar i helseutgifter. Og vi har nok alle fremdeles fritt i minne de fatale skogbrannene i Australia. Hvor skal dette ende?

FAKTA: Helsekonsekvenser av global oppvarming
- Økning av kardiovaskulære sykdommer
- Økning av respiratoriske sykdommer
- Økning og endring av smittemønster for vektorbårne sykdommer og infeksjonssykdommer
- Mental helse-effekter
- Under-/feilernæring og sult
- Tvungen migrasjon og mennesker på flukt
- Økning av kriger og konflikter

Hva med vår egen sektor?

Helsepersonell skal forebygge sykdom, og i hvert fall ikke gjøre skade, lærer vi fra dag én på medisinstudiet. Som fremtidige leger står vi i førstelinjen og har et særlig ansvar når liv og helse er truet. Faktum er likevel at sektoren vår som vil menneskeheten så inderlig vel, på samme tid er ansvarlig for 4,4% av det globale klimaavtrykket [11]. Medisinsk forbruksmateriell skal produseres, pakkes inn i plast og fraktes til sykehuset i eksosglade lastebiler og fly, før alt havner i den samme søppeldunken og blir sendt til brenning. I tillegg forskrives det klimafiendtlige medikamenter hver dag. Hadde helsesektoren vært et land hadde vi vært den femte største klimasynderen i verden, kun passert av Kina, USA, India og Russland [12]. Satt på spissen: klimagassutslippene som tilsynelatende er nødvendig for å hindre lidelse i helsesektoren, utgjør samtidig en signifikant trussel for helsen til de som skal bli helbredet av de samme tjenestene. For et paradoks!

Det er lett å tenke at helsevesenets gigantiske karbonbasseng må kunne tillates. Det er jo til pasientenes beste. Men økt kunnskap gir muligheter til å ta gode valg – både for pasienten og klimaet. Et godt eksempel på dette er å øke kunnskapen om medikament som etterlater et stort karbonavtrykk. Det har blant annet blitt vist at standardbehandlingen for astma, inhalatorer, er en potensiell miljøversting [13]. Forskere fra Sverige og England har kalkulert at det årlige karbonavtrykket (CO2-ekvivalenter) for en pasient som bruker Relvar-Ellipta/Ventolin-Accuhaler var 17 kg, mens det for kombinasjonen Seretide-Evohaler og Ventoline-Evohaler var hele 439 kg. Til sammenligning vil det å spise et plantebasert kosthold i ett år spare klimaet for ca 500 kg CO2-ekvivalenter. I 2017 var 70% av alle inhalatorer i England av typen meterdoseinhalatorer (MDI), versus 13% i Sverige. Å innføre samme distribusjon av MDI og tørrpulverinhalatorer (DPI) til England vil gi en årlig reduksjon i karbonavtrykk på 550 tonn CO2-ekvivalenter. Å øke kunnskapen om helsevesenet sitt karbonavtrykk vil gi muligheter for å ta gode valg – både for pasienten og kloden.

Vi burde alle enes om at endringer i helsevesenet spiller en rolle i håndteringen av klimakrisen, og å anerkjenne dette er en god start. WHO viser i en rapport at for hver krone verden bruker på å oppfylle klimavennlige tiltak, vil man spare inn to kroner i bedre helse [14]. Enkelte sykehus har allerede gått i bresjen. Sunnaas sykehus HF har redusert sine klimagassutslipp med 51% siden 2013 og Haukeland universitetssykehus i Bergen har integrerte solcellepanel i vinduene i nybyggene sine, som vil forsyne hovedbygget med strøm. Helsekrise innebærer også helsemuligheter - så lenge det finnes vilje.

Initiativ fra helsepersonell

Både i Australia og Irland har leger og annet helsepersonell gått sammen for å sette søkelys på helsekonsekvensene av klimaendringer, og flere amerikanske fagforeninger har anerkjent klimaendringene som en folkehelsetrussel [15]. I Storbritannia, blant stadig flere land, aksjonerer Doctors for Extinction Rebellion mot klimakrisen ved bruk av sivil ulydighet. Mer enn 200 universiteter, organisasjoner og forskningsgrupper og offentlige institusjoner fra 40 ulike land har gått sammen i en allianse, kalt The Planetary Health Alliance, for å adressere helsekonsekvensene av menneskapt global oppvarming. Vi ser en global bølge av helsepersonell som våkner i kampen mot menneskeskapt global oppvarming.

Endringer er også i vente her hjemme i Norge. Legeforeningen har vedtatt en resolusjon om klima, miljø og folkehelse [16], både Legeforeningen og Norsk medisinstudentforening (Nmf) vil ha klimakrisen inn i medisinsk grunnutdanning [17], og nylig fattet Nmf vedtak om flere grønne tiltak [18]. Også geografisk begrensede organisasjoner har oppstått, som studentgruppen Klima=Helse i Bergen.
Men hvor er den samlede stemmen til leger og medisinstudenter?

Legenes Klimaaksjon

Det er på tide at leger og medisinstudenter samler seg og roper høyt om nåtidens største folkehelsetrussel. Før sommeren ble foreningen Legenes Klimaaksjon stiftet som et bidrag til dette. Foreningens formål er å spre opplysning om helsekonsekvensene av menneskeskapt global oppvarming, stille krav til politikere og mobilisere helsepersonell i Norge, og vi trenger deg med på laget!

I høst lanserer vi klimaresepter til ulike målgrupper. Klimareseptene er ikke en resept mot halsbetennelse, mot leddgikt, eller mot lungebetennelse. Klimareseptene er en resept mot en brennende klode. En resept for folkehelsen. En resept for framtiden.
I månedsskiftet september/oktober begynner vi allerede med klimaresepter til helsepersonell, og utover høsten venter det klimaresepter rettet mot flere målgrupper.

Leger har stått opp mot folkehelsekriser før. Vi er en gruppe samfunnet stoler, og hører på. Nå er det på tide at leger tar en klar stilling i kampen mot klimaendringene. Ta en titt på klimareseptene når de blir lansert og bli med på laget: meld deg inn i Legenes Klimaaksjon!

Fakta om Legenes Klimaaksjon:

Legenes klimaaksjon er et partipolitisk uavhengig nettverk av helsepersonell og helsefagstudenter som vil hindre massiv helseskade fra menneskeskapt global oppvarming og ødeleggelse av natur. Budskapet fra FNs klimapanel er entydig: uten gjennomgripende endringer i våre samfunn vil global oppvarming kunne utgjøre en eksistensiell trussel for dagens barn og unge og framtidige generasjoner.

Foreningen har som formål å:

bidra til å spre opplysning om helsekonsekvensene av menneskeskapt global oppvarming og naturødeleggelse til beslutningstakere, helsepersonell og befolkningen.
kreve at politikere og andre ledere erkjenner et ansvar og handler raskt for å redusere Norges bidrag til klimaendringer, og for å styrke Norges bidrag til internasjonalt samarbeid.
mobilisere helsepersonell til å bidra i innsatsen mot klimaendringer og naturødeleggelse.
samarbeide med andre grupper og organisasjoner som arbeider for å redusere klimagassutslipp og naturødeleggelse.
aksjonere lokalt, nasjonalt og internasjonalt for å styrke klimatiltak og beskytte folkehelsen.

www.legenesklimaaksjon.no

Litteraturliste
[1] Kampanje. «Forskere stoler mest på at forskere og leger forteller sannheten om koronaviruset». https://kampanje.com/pr/2020/03/--folk-stoler-mest-pa-at-forskere-og-leger-forteller-sannheten-om-koronaviruset/ (Hentet 22.09.20)

[2] The Lancet. «Managing the health effects of climate change». https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(09)60935-1/fulltext (Hentet 22.09.20)

[3] Elsevier. «Death toll exceeded 70 000 in Europe during the summer of 2003». https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/18241810/ (Hentet 22.09.20)

[4] Forskning. «Norge kan få flere og farligere flått». https://forskning.no/insekter-klima-nmbu-norges-miljo-og-biovitenskapelige-universitet/norge-kan-fa-flere-og-farligere-flatt/1333977 (Hentet 22.09.20)

[5] NRK. «Milliarder av gresshoppere trives i ekstremt vær». https://www.nrk.no/urix/milliarder-av-gresshopper-trives-i-ekstremt-vaer-1.14882087 (Hentet 22.09.20)

[6] The New York Times. «Researchers link syrian conflict to a drought made worse by climate change». https://www.nytimes.com/2015/03/03/science/earth/study-links-syria-conflict-to-drought-caused-by-climate-change.html (Hentet 22.09.20)

[7] Folkehelseinstituttet. «Luftkvalitet, helseeffekter og regelverk». https://www.fhi.no/nettpub/luftkvalitet/om-luftkvalitet/hva-mener-vi-med-luftkvalitetskriterier/ (Hentet 22.09.20)

[8] BMC Public Health. «Psychosocial impact of the summer 2007 floods in England». https://bmcpublichealth.biomedcentral.com/articles/10.1186/1471-2458-11-145 (Hentet 22.09.20)

[9] Environmental Health Perspectives. «Nature Contact and Human Health: A Research Agenda». https://ehp.niehs.nih.gov/doi/10.1289/EHP1663 (Hentet 22.09.20)

[10] Australasian Psychiatry. «The Distress Caused by Environmental Change». https://journals.sagepub.com/doi/10.1080/10398560701701288 (Hentet 22.09.20)

[11] Health Care Without Harm. «Findings: Health Care’s Global Footprint». https://noharm-global.org/sites/default/files/documents-files/5955/HealthCaresClimateFootprint_findings.pdf (Hentet 22.09.20).

[12] Health Care Without Harm. «Health care climate footprint report». https://noharm-global.org/documents/health-care-climate-footprint-report (Hentet 22.09.20)

[13] Thorax. «Carbon Footprint impact of the choice of inhalers for astma and COPD». https://thorax.bmj.com/content/thoraxjnl/75/1/82.full.pdf (Hentet 22.09.20)

[14] WHO. «Health and Climate Change». https://apps.who.int/iris/bitstream/handle/10665/276405/9789241514972-eng.pdf?sequence=1&isAllowed=y (Hentet 22.09.20)

[15] The Medical Society Consortium on Climate and Health. «Medical Society Policy Statements». https://medsocietiesforclimatehealth.org/category/medical-society-policy-statements/ (Hentet 22.09.20)

[16] Den Norske Legeforening. «Klimaresolusjon og menneskerettighetsutvalg». https://www.legeforeningen.no/nyheter/2019/vedtok-klimaresolusjon-og-nytt-menneskerettighetsutvalg/ (Hentet 22.09.20)

[17] Den Norske Legeforening. «Vil ha klimakrisen inn i medisinsk grunnutdanning». https://www.legeforeningen.no/nyheter/2019/vil-ha-klimakrisen-inn-i-medisinsk-grunnutdanning/

[18] Dagens Medisin. «Medisinstudentene har vedtatt flere grønne tiltak». https://www.dagensmedisin.no/artikler/2020/08/24/medisinstudentene-har-vedtatt-flere-gronne-tiltak/ (Hentet 22.09.20)