LIS1: Sarvani Mahalingam

Bilde: Privat

Tekst: Sanya Iqbal

Sarvani Mahalingam studerte medisin på Universitetet i Oslo, og var i sin studieperiode  redaktør for Æsculap. Til tross for den hektiske hverdagen som lege, har Æsculap fått gleden av å snakke med henne om livet som LIS1, og hennes tanker rundt kvinnehelse.

Hvor jobber du?

Jeg jobber på Sørlandet sykehus, Arendal. Det er et passe mellomstort sykehus, noe jeg er fornøyd med. Som LIS1 får man være selvstendig, samtidig som at man har flere å lene seg på hvis man er usikker. Derfor får man være litt lege, uten å være utrygg og frykte at man står alene med hele ansvaret. I tillegg er Arendal et vakkert sted for å nyte sørlandsidyllen. Så hvis man er glad i solfylte restauranter og skjærgårdopplevelser med båtliv, er det bare å søke LIS1 her!

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

Som LIS1 er man ett år på sykehus, etterfulgt av et halvt år i kommunehelsetjenesten. Sykehustjenesten er todelt for noen, med et halvt år på medisinsk avdeling og et halvt år på kirurgisk avdeling. Andre, slik som meg, har en tredelt sykehustjeneste. For meg blir det psykiatri, i tillegg til medisin og kirurgi. Da er man fire måneder på hver avdeling. Akkurat nå er jeg på kirurgisk og ortopedisk rotasjon. Da jobber jeg mye akuttmottaket og skadepoliklinikken, men tilbringer også noen uker på sengepostene. På akuttmottaket tar LIS1 innkomstjournaler og bidrar med innspill til behandling med bakvakt, mens på skadepoliklinikken jobber man mer selvstendig med pasientene som har brudd eller andre akutte tilstander. Likevel er det alltid en fin læring i å tenke tentative diagnoser og differensialdiagnoser før konferering. Det er spesielt lurt å ha en god plan før konferering.

Hva er favorittdelen din av jobben?

Å se at behandlingen vi gir til dårlige pasienter faktisk fungerer. Vi har en givende jobb, og det er ekstra gøy å få en mestringsfølelse. Det er også spennende at det er såpass mye variasjon i det vi holder på med. De individuelle forskjellene mellom pasientene gjør at ikke alt kan gjøres etter boka. Det er som å løse en gåte, og da må man bruke hjernen ekstra godt.

Er det noen utfordrende sider ved jobben?

Det kan bli intenst til tider. Selv om det vi gjør er gøy, kan det fort bli lange og slitsomme arbeidsdager. En lur idé er å jobbe tidlig som medisinstudent med midlertidig lisens. Da blir overgangen til LIS1 enklere. Ikke minst er korte pauser, mat og hvile viktig. Det gir en sunnere arbeidshverdag.

Hvordan er arbeidsmiljøet på arbeidsplassen din?

Det er et godt arbeidsmiljø! Det er mye humor i LIS1-gjengen for å si det mildt. Vi er også opptatt av å hjelpe, støtte og lære av hverandre. Vi har et godt forhold til de erfarne LIS-ene, som forstår oss godt. De er gode på å inkludere oss i læring, og ringer oss alltid hvis de skal utføre spennende prosedyrer som vi kan observere. Overlegene er like inkluderende, og det er ingen grunn til å være redd for dem. Vi er alltid velkomne til å assistere dem ved operasjoner eller prosedyrer. Dessuten er det inspirerende å se hvor mye de kan, og hvor flinke de er til å passe på sine LIS-er.

Hvordan var søknadsprosessen?

Søknadsprosessen kommer på sisteåret, og da er man allerede litt stresset. Å lese til avsluttende eksamener samtidig som man skal søke på stillinger er ikke lett. Når intervjuperioden kommer, kommer også eksamensnervene. Derfor er det viktig å ikke la seg bli påvirket av andre. Ta én ting om gangen. Førsteprioritet er å bestå eksamen, og så kommer LIS1-stilling sekundært. Jeg vet at LIS-søknadsprosessen er et sårt tema, fordi flere må vente flere runder. Jeg jobbet mye under studiet og søkte i hele landet for å øke sjansene mine for LIS1, men man kan få LIS1 selv om man ikke har jobbet så mye også. Så ikke stress! Det er ulogisk at det er så få LIS1-stillinger når det er nødvendig med flere. Til syvende og sist er dette en politisk avgjørelse, så man må aldri klandre seg selv hvis man ikke får LIS1-plass.

Hvilke tips vil du gi til medisinstudenter som snart skal jobbe som LIS1?

Ta vare på deg og de rundt deg. Ikke belast deg selv mer enn det du klarer. Når man er fersk er det helt greit å ikke kunne alt, og man lærer best av å spørre. Det mest verdifulle man kan gjøre under LIS1-perioden er å sørge for god egenlæring ved å stille spørsmål.

Hva har du lyst til å gjøre etter LIS1?

Jeg liker litt action i hverdagen, så kanskje et fagfelt som gir mulighet for det. Indremedisin er gøy, nevrologi har alltid vært i tankene mine, og nå grubler jeg på kirurgi også. Fastlege-hverdagen virker mer forutsigbar, noe som også er viktig for meg. Tankene florerer altså i hodet, men det kommer nok et svar på det snart.

Hva assosierer du med begrepet «kvinnehelse»?

Det bør være mye mer i søkelyset. Jeg assosierer kvinnehelse med helseutfordringer som er spesifikke for kvinner, slik som menstruasjon, fertilitet, graviditet, overgangsalder, og ikke minst hvordan sykdommer arter seg annerledes hos kvinner enn hos menn. Sørgelig nok har kvinnesykdommer som endometriose blitt bagatellisert. Dette viser viktigheten av mer forskning.

Hvorfor er det viktig at vi får et større fokus på forskning og kunnskap rundt kvinnehelse for deg som er LIS1?

Kvinnehelse handler for meg om å forstå hele livssituasjonen til kvinnen, inkludert kroppslige, psykiske og sosiale faktorer. Rollene til kvinner har endret seg, og vi er mye mer deltagende i samfunnet med tanke på arbeid og samfunnsengasjement. Rundt 70% av norske medisinstudenter er kvinner, noe som kommer til å endre sammensetningen i helsevesenet. Derfor bør det gjøres mer forskning på forsvarlighet i forhold til vakter under svangerskap, og hvordan de ulike sykehusene tilrettelegger for gravide kvinner eller nybakte mødre. Mange får barn under spesialiseringen, men tilretteleggelsene er ikke alltid optimale. Derfor er det viktig å forske på hva som fungerer. Økt fokus på kvinnehelse bidrar også til et mer likeverdig arbeidsmiljø.