Kronikk: Kvinner lider, menn dør

Illustrasjon: Thora Marie Strømsnes Selsøvold

Tekst: Thora Marie Strømsnes Selsøvold

Om koblingen mellom smerte, immunforsvar og X-kromosomene.

Kvinner lider, menn dør. Tittelen er hentet fra en antologi om folkehelse (1), og oppsummerer snedig de fremste forskjellene mellom kvinners og menns helse på tvers av ulike samfunn. Menn har lavere forventet levealder enn kvinner (2), mens kvinner har høyere forekomst av langvarig smerte (5). Hvorfor er det slik? 

Smerte som ikke tar slutt

Langvarig smerte er fra 2022 klassifisert som en egen diagnose av International Classification of Diseases (ICD), definert som vedvarende eller stadig tilbakevendende smerte  med varighet på tre måneder eller mer. Det er også den største årsaken til ikke-dødelig helsetap i Norge, estimert til å utgjøre så mye som halvparten av uførhetstilfellene. Kvinner rammes i større grad av både kort- og langvarig smerte sammenliknet med menn (2). Dette gjenspeiles i uførestatistikken, der andelen uføre kvinner er 12,6 % mot 8,5 % menn (3). Også i laboratorieforsøk på mennesker er det målt høyere sensitivitet for smerte hos kvinner. Denne smertefølsomheten kan også ha betydning for utviklingen av langvarig smerte (4). En forklaring på dette er kjønnshormonene. Gjennom kvinners liv svinger hormonnivåene gjennom menstruasjonssyklus og eventuelle graviditeter. Dette kobles til høyere risiko for tilstander forbundet med langvarig smerte (7). Jo tidligere en kvinne kommer i puberteten, jo høyere øker hennes risiko for langvarig smerte (8). Samtidig har en rekke slike smertetilstander sammenheng med immunologiske mekanismer (2). Det er altså en kobling mellom langvarig smerte, kjønnshormoner og autoimmune sykdommer (9).

Kroppens angrep på seg selv 

Autoimmune sykdommer innebærer at kroppens immunforsvar angriper eget vev (10). Mellom 5-10 % av befolkningen rammes av autoimmune sykdommer, og av disse utgjør 80 % kvinner (11). En forklaring på at kvinner er mer utsatt for autoimmune sykdommer ligger i kjønnskromosomene. Kvinner har to X-kromosomer (XX), mens menn kun har ett X-kromosom og ett Y-kromosom (XY). For kvinner innebærer dette at et av X-kromosomene inaktiveres under den embryonale utviklingen. Denne inaktiveringen vedlikeholdes hver gang kroppens celler deler seg (12,13), om lag 330 milliarder ganger hver eneste dag (14). Inaktiveringen ivaretas av et kompleks bestående av RNA og proteiner: ribonukleoproteinkomplekset. Menn har bare et X-kromosom og har følgelig ikke dette aktive komplekset. Og det er dette komplekset som har vist seg å aktivere immunresponsen (12,13).

X marks the spot

Hvordan henger så inaktiveringen av X-kromosomet sammen med immunrespons? I 2024 ble det gjennomført en studie på mus for å undersøke denne prosessen nærmere. Her ble det dokumentert at det dannes autoantistoffer mot ribonukleoproteinkomplekset under inaktiveringen. Muligens har dette sammenheng med at formen, kombinasjon av RNA og proteiner, likner virus. Da hannmus ble indusert med dette komplekset, førte det til produksjon av de samme autoantistoffene som hos kvinner, samtpatologiske funn forbundet med autoimmune sykdommer, som betennelse, opphovning og stivhet. Selve genet for inaktiveringen opptrer altså som et autoantigen, og kroppen reagerer ved å produsere autoantistoffer. Slik kan det bidra til utvikling av autoimmunitet. Det er vist at mennesker med autoimmune sykdommer har høye nivåer av disse autoantistoffene (15). Nå trengs videre undersøkelser av større pasientgrupper for å forstå konkret hvordan dette påvirker autoimmune sykdommer hos mennesker (12).

Et tveegget sverd

Kvinners to X-kromosomer gjør dem altså mer utsatt for autoimmune sykdommer. Dette er en viktig del av forklaringen på hvorfor kvinner plages av langvarig smerte. På lik linje er kvinner mer beskyttet mot recessive sykdommer som arves på X-kromosomet, sammenliknet med menn. Menn har derimot lavere prevalens av autoimmune sykdommer, men har en noe dårligere immunrespons enn kvinner, som gjør dem mer utsatt for infeksjoner. Faktisk kan kvinners to X-kromosomer være én av mange årsakene til at kvinner lever lenger enn menn (11,15). 

Biologien gir både fordeler og ulemper. 

Litteraturliste 

1. Schei B, Bakketeig LS. Kvinner lider - menn dør: folkehelse i et kjønnsperspektiv. Oslo: Gyldendal akademisk; 2007.

2. Folkehelseinstituttet. Langvarig smerte i Norge [Internett]. Oslo: Folkehelseinstituttet; [oppdatert 14. mars 2023; hentet 1 februar 2026]. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/he/fr/folkehelserapporten/ikke-smittsomme/smerte/

3. NAV. Uføretrygd - Statistikknotis. Utviklingen per september 2025 [Internett]. Oslo: NAV; 2025 [oppdatert 11. desember 2025, sitert 1. februar 2026]. Tilgjengelig fra: https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/aap-nedsatt-arbeidsevne-og-uforetrygd-statistikk/uforetrygd/statistikknotis-uforetrygd

4. Greenspan JD, Slade GD, Bair E, Dubner R, Fillingim RB, Ohrbach R, et al. Pain Sensitivity and Autonomic Factors Associated With Development of TMD: The OPPERA Prospective Cohort Study. The journal of pain. 2013;14(12):T63-T74.e6.

5. Mansfield KE, Sim J, Jordan JL, Jordan KP. A systematic review and meta-analysis of the prevalence of chronic widespread pain in the general population. Pain (Amsterdam). 2016;157(1):55–64.

6. Ostrom C, Bair E, Maixner W, Dubner R, Fillingim RB, Ohrbach R, et al. Demographic Predictors of Pain Sensitivity: Results From the OPPERA Study. The journal of pain. 2017;18(3):295–307.

7.  Rustøen T, Stubhaug A. Langvarig smerte er et kvinnehelseproblem. Sykepleien forskning (Oslo). 2023;(91130):e-91130.

8. Lund CI, Engdahl B, Rosseland LA, Stubhaug A, Grimnes G, Furberg AS, et al. The association between age at menarche and chronic pain outcomes in women: the Tromsø Study, 2007 to 2016. Pain (Amsterdam). 2022;163(9):1790–9.

9. Sorge RE, Totsch SK. Sex Differences in Pain. Journal of neuroscience research. 2017;95(6):1271–81.

10. Medisinsk og helsefaglig redaksjon, Fellesinnhold spesialisthelsetjenesten. Autoimmune sykdommer. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; [oppdatert 18. august 2023; hentet 1. februar 2026]. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/sykdom/autoimmune-sykdommer/

11. Ørstavik KH. Hvorfor er autoimmune sykdommer hyppigere hos kvinner? Tidsskrift for den Norske Lægeforening. 2017;137(12).

12. Halsne R. Hvorfor er autoimmun sykdom vanligere hos kvinner enn hos menn? Tidsskrift for den Norske Lægeforening. 2024;

13. Klein SL, Flanagan KL. Sex differences in immune responses. Nature reviews Immunology. 2016;16(10):626–38.

14. Sender R, Milo R. The distribution of cellular turnover in the human body. Nature medicine. 2021;27(1):45–8.

15. Dou DR, Zhao Y, Belk JA, Zhao Y, Casey KM, Chen DC, et al. Xist ribonucleoproteins promote female sex-biased autoimmunity. Cell. 2024;187(3):733-749.e16.