Forord: O hvilepuls, du skjønne
Tekst: Sami Muhammad Hussain, Redaktør
Bilde: Alexander Nyhus
Jeg er ganske sikker på at du har mistet hvilepulsen din minst én gang i livet. Om ikke utallige ganger. Det har ethvert menneske gjort: ikke minst oss medisinstudenter! Stress er tross alt et naturlig mantra for oss. Vår herlige følgesvenn. En vi alle faller for som lojale undersåtter i forkant av enhver eksamen.
Det skal riktignok sies at et kronisk samvær med vår ledsager ikke har de mest positive ringvirkningene for kroppen. Gjennom livets lange løp vil flere erfare "vedvarende høyt kortisol" (en tilstand få ønsker å være fanget i på sikt). Den er ikke akkurat attraktiv: i alle fall ikke for selvbildet. Likevel finnes det situasjoner der det utvilsomt lønner seg med stress. Når man trener er det absolutt gunstig. Selvsagt også når man må løpe løpsk rundt huset med en rasende tøffelbærende mor bak seg. Og ikke minst når man må hjelpe seg selv eller andre, for livet!
Selv om vi iblant kan få god nytte av stress, vil jeg tro at vi alle kan enes om dette: hvilepulsen er noe vi stadig lengter tilbake til. En tilstand av sjelelig ro, der kropp og sinn presterer på sitt beste. Til tider er det vanskelig å finne tilbake til sin hvilepuls, og variasjonen i hvordan folk forsøker å oppnå denne igjen spriker enormt.
Det er mange som tilsynelatende trår iherdig til for å nå sitt sanne seg. Noen forsøker det nøkternt med yoga og mindfulness-kurs. Andre prøver seg heller på looksmaxxing til ekstreme lengder. At plastikkirurger og kosmetikkindustrien tjener gode penger om dagen kan knyttes til at hvilepulsen vi alle lengter etter, ikke lenger er noe som begrenses av fysiologien. Fysiologien er nemlig ikke lenger i stand til å hemme individets søken etter sitt perfekte “jeg”. For nå kan vi oppnå våre ønskede mål på ethvert vis. Alt for å mate en skjør og lite tilfredsstilt selvtillit.
Dét inkluderer kjøp av tjenester for jakten etter den skjønne hvilepuls. Disse tjenestene trenger ikke nødvendigvis å angå det fysiske. Noen eldre vil påstå at dagens “ungdom” er emosjonelt svakere enn de selv var. “Fullt mulig at det er et resultat av den fordømte mobilen, da… Kanskje også endeløs og meningsløs scrolling på TikTok, Snap og Insta.” ifølge min husholdnings vise SSB-analytiker, bedre kjent som “ammi ji”. Da er det godt at vi har psykologene og psykiaterne til unnsetning! Selv om de utvilsomt er behjelpelige for samfunnet, vinner enkelte enormt på å “irettesette” folks puls tilbake igjen, dersom intet annet nytter. Med den usynlige hånd ytres: “Alt for pasienten. I hvilepulsens navn.” Lommeboka får ikke nødvendigvis et rolig utpust i etterkant.
Så ja: “hvilepuls” kan tolkes så mangt. Et kort begrep som omfatter bredt. Videre enn folk kan forestille seg. På enden av horisonten skimtes én hvilepuls som er desidert viktigere enn alt annet.
Og den er hverken finurlig eller besynderlig. Til deg som strever med en forhøyet puls i hverdagen og har forsøkt alt mulig: ikke nøl med å oppsøke hjelp. Dette fra en som selv har nærsynkopert med tilskuere rundt. Vi alle opplever tyngre perioder. Kanskje tidvis uten noen å lene seg på. Vi går et krevende studium der enorme pensummengder stappes inn i huene på oss, og vi alle kriger oss igjennom, etter beste evne. Da er det fort gjort å miste seg selv. Din mentale hvilepuls er absolutt like viktig som din fysiske, og skal alltid tas på høyeste alvor. For psyken, ja den kan slå hardt ut på det fysiske. Omsider vil du nå punktet der hvilepulsen for evig stilner. Hold den derfor ivaretatt når du først er her, i beste velgående.
Sommerferien er nå over, og hvilepulsen du nå bærer med deg skal i overskuelig fremtid forsvinne når eksamensbesværet skal bite deg igjen. I synkroni med høstens fagre farger bør du derfor klamre deg til dette nummeret av Æsculap! Skribentene har nok en gang levert en rekke interessante perspektiver, med ulik tematikk, som vil tas opp for deg som leser. Så takk til dere, ikke minst illustratørene og resten av teamet, som står på gang på gang.
Vi håper du sitter igjen med 120/80 etter en god og varm gjennomlesing!
(P.S Med en intakt sinusrytme, såklart)
Oslo, 6. september
Sami Muhammad Hussain
