Anmeldelse: Fysikken bak å pumpe jern
Tekst: Srijan Kancherla
Biomekanikk er kanskje ikke det første faget man forbinder med medisinstudiet. Fysiologien lærer oss om hvordan kroppen fungerer, og anatomien lærer oss om hvordan kroppen er bygget opp. Men de fysiske kreftene som faktisk får kroppen til å bevege seg lærer vi mindre om på studiet. Lærebok i biomekanikk av Vegard Moen og Alexander Wisnes ble derfor en interessant påminnelse om hvor mye matematikk og fysikk som ligger bak helt vanlige bevegelser.
Jeg elsker matte og fysikk, og biomekanikk er et fag som kombinerer medisin med disse to fagene. Det jeg likte best med boken var hvordan den gjorde fysikk relevant for noe så konkret som trening. Kraftmomentet rundt et ledd kan for eksempel beskrives med M = F ∙ r, der F er kraften og r er momentarmen. Som treningsentusiast, har jeg gjennom årene akkumulert treningstips fra andre på treningssenteret og på nett vært mitt grunnlag i forståelse av biomekanikken. Etter å ha lest denne boken avsløres et solid biomekanisk grunnlag bak mange av disse tipsene. Når kroppen fungerer som et system av ledd, muskler og momentarmer, blir det plutselig mulig å forstå hvordan en liten endring i teknikk kan gjøre en øvelse tyngre eller lettere. Hvis man for eksempel tar en bicepscurl, bestemmes ikke belastningen på albueleddet bare av hvor tung manualen er, men av armens vinkel. Hvis en manual på 10 kg gir en kraft på omtrent 98 N, og momentarmen er 0,30 m, blir momentet omtrent 29,4 Nm. Endrer man vinkelen på armen, endres også momentarmen og dermed hvor tung øvelsen faktisk føles.
Noe av det kuleste var likevel å se hvordan biomekanikken kan brukes i kliniske situasjoner. Jeg synes spesielt et eksempel om riktig lengde på krykker var fascinerende. Ved å lære hvordan ulike vinkler utsetter kroppen for mekanisk belastning, kan man forstå hvorfor krykker bør ha riktig lengde. Det kan forklares gjennom kraftfordeling, momentarmer og belastningen på hofteleddet. Det å regne ut fysikken bak noe så grunnleggende som krykker er ikke noe man nødvendigvis trenger i klinikken, men kunnskapen om hvordan man kan beregne det er veldig god å ha for de som er ekstra interesserte i dette.
Boken krever imidlertid en del fokus. Det er mye som ikke er lett å forstå ved første gjennomlesning, men det er ikke en bok der alt nødvendigvis skal pugges. For meg fungerer den bedre som et fantastisk oppslagsverk man kan komme tilbake til når man ønsker å forstå hvorfor kroppen beveger seg slik den gjør. Samtidig introduserte den meg for en del anatomi jeg ikke hadde full oversikt over fra før.
Jeg tror derfor Lærebok i biomekanikk passer spesielt godt for medisinstudenter som er interessert i realfag, og særlig matematikk og fysikk. Selv vil jeg definitivt ta frem boken igjen når jeg går over til kliniske fag etter fullførte prekliniske år. Med mer anatomisk kunnskap i bagasjen tror jeg at jeg vil kunne forstå enda mer av det som virket vanskelig ved første gjennomlesing.
