Gudrun Reitan

Tekst: Sarvani Mahalingam
Foto: privat

Gudrun Reitan er 26 år, og går 4.året i Oslo. Ved siden av studiene er hun også PR- og SoMe-ansvarlig i Nmf Oslo, noe hun stortrives med. På fritiden driver hun med blant annet klatring/buldring, padel tennis og yoga! I tillegg er hun opptatt av dyrevern, planeten og helsen vår. Det sier vel også noe om hvorfor hun valgte å bli veganer, som hun bør berømmes for.  

Allerede som 5-åring var hun heldig som fikk være med på den årlige, 4-6 ukelange backpacker-reisen med familien sin. Dette ga henne en tidlig forståelse av at ikke alle har det som oss her i Norge. Etter hvert som hun ble eldre innså hun også at mange mennesker ikke får den helsehjelpen de trenger, og at penger og tilgjengelighet er et stort problem. Dette var noe hun synes var urettferdig, og da vokste også motivasjonen for å studere medisin. Nå ønsker hun å bruke kunnskapen sin i andre land, og bidra med helsehjelp til de som ikke har tilgang eller har de velferdsgodene som vi har her.  

Hennes interesse rundt en bedre global folkehelse ser man godt; hun engasjerer seg også i “Studenter uten Grenser”. Denne studentdrevne organisasjonen jobber for å øke interessen for humanitært arbeid blant studenter, og som medlemsansvarlig holder hun kontakten med medlemmene. Hun har dessuten hovedasvaret for foreningens skrivegruppe, som skriver i mediene om helsepolitiske temaer som bør nå et større publikum. Selv om man skulle tro at hun har nok å gjøre for tiden, fortsetter hun å engasjere seg i flere foreninger. Nylig har hun blitt med i en ganske nyoppstartet forening, MMO (Medisinernes mentale helseopplysning), som er med på å fremme mental helse blant unge. Foreningen hadde nettopp sin første prøveundervisning for en ungdomsskole i Oslo, og det gikk over all forventning!

Som fremtidig lege er det viktig for henne å kunne dra på jobb og bidra så godt hun kan. Som alle andre ønsker hun å trives på jobb, og å like det hun driver med. Hun håper inderlig at hun kan holde motivasjonen oppe gjennom hele yrkeskarrieren, og stadig lære noe nytt. 

Har du et tips til de som går førsteåret, som du skulle ønske noen hadde fortalt deg?

Ikke sammenlikn deg med noen andre på studiet! Vær raus, del kunnskapen din og lær av hverandre. Og det aller viktigste, ikke les deg i hjel. Som Spurkland sier, «det er viktig å ha et liv utenom studiet også». 

Noe du har fått mye bruk for gjennom studietiden?

Kollokviegruppe! Det er meget viktig å ha en kollokviegruppe som du er komfortabel med. I tillegg til kollokvie, er det også viktig å ha støttende personer rundt seg. Nå snakker jeg for meg selv, men jeg har vært så heldig å ha en stabil og tålmodig samboer, og ikke minst hunden min Albus, hehe. Ingenting er som å komme hjem til noen som roer deg ned under stressende og tunge perioder

Fem funfacts om Gudrun:

Hvis du ikke kunne bli lege, hva ville du ha blitt?

  • Naturfotograf og reist jorden rundt. 

Ditt favorittord på latin.

  • Mons

Hva hadde du valgt som legeuniform, hvis vi ikke hadde hatt hvitt frakk?

  • Balaclava for å holde meg varm. Det beste og mest brukte plagget jeg har.

Favoritt duppeditt.

  • Solbriller! Er ikke så glad i sterk lys. Selv om jeg elsker solen :)

Tre dager uten mobil eller et helt år uten LIS?

  • Tre dager uten mobil

Previous
Previous

Olivia Høegh-Omdal Paulsen

Next
Next

André Berli Delgado