Debatt: Kjønnsbias innen forskning - Ikke alvorlig nok?

Illustrasjon: Filore Memtimin

Tekst: Angel Abigail Nziza

Kvinners smerte blir fortsatt oftere bagatellisert enn menns. Det skjer i møte med helsevesenet, og i forventningene til hva kvinner skal tåle. Når smerte ikke passer inn i det som regnes som “typisk”, blir den lettere bortforklart enn undersøkt. For mange kvinner kan dette virke som enkeltstående episoder. Men når de samme erfaringene går igjen hos flere er det rimelig å spørre om problemet ligger hos individene, eller i rammene som påvirker vurderingene som tas.

I boka “Invisible Women” presenterer forfatter Caroline Criado Perez hvordan medisinsk kunnskap i stor grad er utviklet med mannen som norm (1). Dette er problematisk, for når diagnostiske rammeverk formes rundt et dominerende symptombilde, øker risikoen for at andre relevante erfaringer, som avviker fra det typiske, tolkes som mindre presise eller mindre alvorlige. Disse mønstrene berører ikke kun enkeltvalg på legekontorer, men også den grunnleggende medisinske kunnskapen som lærebøker og modeller springer ut fra. Boka belyser hvordan disse skjevhetene har oppstått gjennom tidene, mens klinisk praksis viser hvordan de fortsatt preger vurderingen av kvinners smerte i dag.

Et tydelig eksempel er hjerteinfarkt. Brystsmerter er det vanligste symptomet både hos menn og kvinner. Samtidig presenterer kvinner oftere et mer sammensatt klinisk bilde, med tilleggssymptomer som kvalme, kortpustethet, svimmelhet, uvanlig tretthet og smerter i rygg, nakke og kjeve (2). I en systematisk oversikt fra 2023 rapporteres det at menn angir brystsmerter som hovedsymptom 13-15% oftere enn kvinner, og at kvinner i alderen 18-55 år i gjennomsnitt presenterer rundt 10% flere symptomer per infarkt (2). Når kliniske vurderinger bygger på forventninger om hva som er «typisk», kan alvorlig sykdom oppdages senere, med forsinket diagnose og behandling som følge.

Endometriose viser en annen side av samme problem. Tilstanden innebærer at vev som ligner livmorslimhinnen, vokser utenfor livmoren og kan føre til betennelse, arrdannelse og kroniske smerter. Den rammer omtrent én av ti kvinner i fertil alder (3). De vanligste symptomene er sterke menstruasjonssmerter, kroniske bekkensmerter og smerter ved samleie. Smerten kan også være diffus, periodisk eller vanskelig å lokalisere. Nettopp fordi slike smerter kan overlappe med det som oppfattes som «vanlige» menstruasjonsplager, passer de dårlig inn i tydelige diagnostiske kategorier. Studier viser at det i gjennomsnitt kan ta mellom seks og ti år fra de første symptomene til diagnose (3). Resultatet er at mange lever med betydelige plager i årevis før de får en forklaring.

Bagatelliseringen ligger ikke kun i manglende undersøkelser, men også i forventningene. Når smerte raskt bortforklares med stress, hormoner eller livssituasjon, flyttes oppmerksomheten fra kroppen til personen. Slike formuleringer kan virke beroligende, men også føre til at videre undersøkelser nedprioriteres.

Dette handler ikke om manglende empati hos helsepersonell. De fleste ønsker å hjelpe, også under betydelig tidspress. Likevel påvirker faglige rammer og etablerte forventninger hvilke symptomer som raskt tas på alvor, og hvilke som lettere overses. Konsekvensene er både medisinske og personlige. Forsinket diagnose kan bety utvikling til mer alvorlig sykdom og lengre behandling. Over tid kan gjentatt tvil føre til at kvinner setter spørsmålstegn ved sin egen kropp. Når smerte må forsvares før den tas på alvor, blir belastningen større enn selve symptomet. Personlige konsekvenser kan innebære redusert livskvalitet, fravær fra arbeid eller studier, og en vedvarende usikkerhet knyttet til egen helse. Gjentatte erfaringer med ikke å bli tatt fullt ut på alvor kan også svekke tilliten til helsevesenet og til egen vurderingsevne.

Kvinners smerte er ikke vanskeligere å forstå fordi den er svakere eller mindre reell. Den blir derimot vanskeligere å fange opp når rammene for vurdering ikke fullt rommer ut. Å ta kvinners smerte på alvor handler derfor ikke bare om å lytte bedre, men om å sikre at det vi anser som «typisk» faktisk er representativt.

Referanser:

1. Criado Perez C. Invisible women: exposing data bias in a world designed for men.

London: Chatto & Windus; 2019

2. Schulte KJ, Mayrovitz HN. Myocardial infarction signs and symptoms: females vs.

males. Cureus. 2023;15(4):e37522. doi:10.7759/cureus.37522

3. Chauhan S, More A, Chauhan V, Kathane A. Endometriosis: a review of clinical

diagnosis, treatment, and pathogenesis. Cureus. 2022;14(9):e28864

doi:10.7759/cureus.28864